Å forme
Elevene bearbeider faglige begrep gjennom forming og konstruksjon av materielle objekter.
Matematikk: Foran skolen sprer elevene seg ut to og to. To gutter måler en grunnlinje med linjalen, som de gradvis flytter frem mens de tegner en krittstrek. De finner en hyssing og måler to meter opp og binder en krittbit til enden. Den ene gutten holder hyssingen i enden av grunnlinjen med foten, og den andre ligger på knærne og tegner en halvbue med krittet. De diskuterer linjen til halvbuen, som er noe ujevn. De er enige om at den ikke er god nok, så den tegnes igjen med stødig hånd og stram strek. De gjentar prosessen igjen med en tre meter lang linje fra motsatt ende av grunnlinjen. Der har vi skjæringspunktet, sier den ene gutten, og peker på de to halvbuene som krysser hverandre. Guttene forbinder de tre punktene med krittstreker, og bruker hyssingen som en forlenget linjal. De finner så vinkelmåleren, setter seg på knærne og plasserer vinkelmåleren i trekantens vinkel. 145 grader sier den ene. Nei, det er jo en spiss vinkel, sier den andre. Det må være 35 grader! De måler neste vinkel til 45 grader. Da må den siste være 180 minus 80, det gir 100, sier en av guttene. Guttene måler med gradskiven. De beveger seg inn og ut av trekanten, ned på knærne og opp igjen. Det er skitt på knærne og kritt på jakken.
Ved hjelp av hyssing og kritt formet elevene ulike trekanter og fikk kroppslige erfaringer med trekantens grunnelementer. Ved for eksempel å måle avstander, stramme hyssingen, tegne rette linjer og bevege seg inn og ut av trekanten, lærte elevene hva som utgjorde grunnlinjen, hva en spiss vinkel var, og hvordan man tegner en trekant med forskjellige sidelengder og vinkelgrader. I formingsprosessene diskuterte elevene grunnleggende aspekter ved trigonometri som vinkler og sider, og prosessen banet vei for grunnleggende matematiske refleksjoner.
Å forme handler om at faglige begreper bearbeides og uttrykkes i konkrete materielle objekter. Det krever sensorisk involvering i form av taktile, sansemotoriske og visuelle handlinger for å omsette et abstrakt konsept til en konkret fysisk form. Denne kroppslige praksisen består av handlinger hvor elevene konstruerer figurer i et gitt materiale primært ved hjelp av hendene.