Å dramatisere

Norsk: Elevene blir introdusert for begrepene «set-up» og «pay-off» i forhold til dramaturgiske virkemidler og, begrenset til korte scener, skal elevene dramatisere eksempler på disse virkemidlene: En kvinne ringer mannen sin fra bilen og sier at bilen lager en merkelig lyd. «Det er sannsynligvis ingenting», sier mannen. Senere får vi vite at kvinnen har vært i en ulykke.

Bevegelsesaktiviteten består av et handlingsforløp hvor elevene bruker de dramatiske effektene fra film og gjenskaper et lite drama. Ved å omsette virkemidlene til et drama skaper elevene et kroppslig og affektivt forhold til de faglige elementene og kan kjenne på hvordan de skaper spenning og tolkningsmuligheter i dramaet.

Dramatisering består av samme kreative prosess som miming, men inkluderer muligheten for å bearbeide mer komplekse faglige elementer, fordi dramaet gir rom for lengre handlingsforløp, der elevene kan gjenskape og uttrykke faglige begrep som kan variere i tid og rom. Samtid inneholder dramaet et verbalt element som kan understøtte det kroppslige uttrykket, som består av hele kroppsbevegelser. Utfordringen i dramatisering er at elevene lar munnen tale fremfor kroppen. Dramaet er en kompleks kroppslig praksis som bidrar med både sansemotoriske og affektive erfaringer.