Sammenligning ved matbordet

Forankring i rammeplanen

Barn opplever matematikk i sin hverdag med kroppen, sansene og i samspill med andre mennesker. De uttrykker nysgjerrighet og undring, og ifølge rammeplanen skal personalet legge til rette for matematiske erfaringer gjennom å berike barnas lek og hverdag med matematiske ideer og utdypende samtaler. Måltidet er en hverdagssituasjon hvor barna gjør erfaringer med eksempelvis sortering, mengder, plassering, form og størrelser. Barn erfarer at vi må kjenne på melkekartongen for å finne ut om den er tom eller full og at vi må kikke i eggekartongen for å se hvor mange egg den inneholder. Gjennom lystbetont samspill om matematikken under måltidet kan barna utvikle matematisk forståelse.

I rammeplanen er det trukket frem at personalet skal legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematiske begreper og sammenhenger. Under måltidet kan barna møte begreper som flere, større, full, tung, halv, inni, rund og mellom. De kan oppdage sammenhenger som at det blir færre blåbær igjen jo flere som spises, eller at antallet barn rundt bordet ikke endrer seg selv om to bytter plass. Personalet må være åpne for barnas utforskning, og invitere til resonnering og utforskende samtaler omkring det barna er opptatt av.

Introduksjon til aktiviteten

Å utforske likheter og ulikheter handler om å bli oppmerksom på egenskaper ved ting rundt oss og hvordan disse henger sammen. Det å utforske ulike fremgangsmåter for sortering og sammenligning er svært viktig for å forstå matematikk, og i rammeplanen er dette tydelig uttrykt. Det finnes to ulike måter å sortere på; klassifisering og ordning.

Klassifisering innebærer at barna lager grupper av gjenstander som på en eller annen måte hører sammen. Barna kan klassifisere kopper etter farge (blå kopper sammen), pålegg etter innhold (kjøttpålegg sammen) eller bestikk etter type (gafler sammen). Vi klassifiserer typisk når vi rydder av bordet og all mat og dekketøy skal legges på plass.

Ordning innebærer at vi lager en rekkefølge av gjenstandene med utgangspunkt i en egenskap. Barn kan ordne glass etter hvor mye de inneholder eller brødskiver etter størrelse.

Aktivitet med barna

Del 1: Sammenligne ting fra matbordet

I denne aktiviteten skal barna erfare at forskjellige ting kan ha egenskaper som både er like og ulike. For eksempel kan to melkekartonger se helt like ut, men ha ulik vekt; to matbokser kan ha samme form, men ulik farge og to eggekartonger kan se helt like ut når de er lukket, men ha ulikt antall egg.

Du kan begynne med å oppfordre barna til å finne noe som er likt. Først lik farge eller lik form, og deretter andre egenskaper. For eksempel er melk og juice like fordi de kan drikkes. Når barna skal finne likheter må de studere egenskapene til de ulike tingene på bordet. Du må støtte barna i kunsten å stadig finne nye kriterier og la kreativiteten blomstre sammen med dem. 

Etter hvert kan du utvide aktiviteten ved at barna får kjenne på to ting fra matbordet uten at de ser dem. De kan eksempelvis holde gjenstandene under bordet eller
bak en serviett. Barnet skal så beskrive hva som er likt og hva som er ulikt med gjenstandene. Barna kan erfare at det er lett å kjenne forskjell på ei lita og ei stor skje, men at det er vanskeligere å skille tuben med rekeost fra den med skinkeost.
Videre kan de føle at to tallerkener har ulik form ved at den ene er rund og den andre firkantet. De yngste barna kan kjenne på en ting under bordet og så peke på en ting på bordet som er lik.

Del 2: Rydd av bordet etter kriterier

Når bordet skal ryddes etter måltidet kan barna finne klassifiseringskriterier for hva som skal ryddes i hvilken rekkefølge. For eksempel kan barna foreslå at først skal alt som er gult på bordet ryddes, deretter alt som har en rund form. Av det som er igjen på bordet kan deretter alt som er spiselig ryddes bort, og så alt som er bestikk. Barn og voksne kan sammen prøve å finne kriterier slik at bordet blir helt tomt.