Rapport - "Erfaringer fra skolematordninger i Norge" 2022

Erfaringer fra skolematordninger i Norge - HVL-rapport nr.6 2022.pdf

Om rapporten

I dette oppdraget ble det gjennomført intervjuer med et utvalg skoleledere og representanter for skoleeiere, som har ulike skolematordninger. I tråd med oppdraget ble informasjon om deres erfaringer med organisering, finansiering og gjennomføring av skolemåltidet innhentet. I tillegg ble det innhentet informasjon om bakgrunnen for at de ulike skolene og skoleeierne innførte skolemat, hvilke perspektiv og erfaringer de hadde til de sosiale rammene rundt måltidet og i hvilken grad skolematordningen var tilknyttet skolenes undervisningsvirksomhet.

Erfaringsinnhentingen viste tydelig at det finnes mange ulike varianter av organisering av skolemåltid og at skolenes kultur for autonomi, lokalt handlingsrom og kreative løsninger også preger skolematordningene rundt omkring i landet.

Skolemåltidet handlet for mange av informantene ikke bare om hva som spises, men også at det spises og at det spises sammen med noen andre. De fleste av informantene løftet frem at det er viktig at elevene blir mette, da de mente at mette elever er mer mottakelig for læring enn sultne elever. Et annet viktig perspektiv var at skolemåltidet oppleves som et bidrag til trivsel og fellesskap blant elevene. I flere tilfeller sees skolemåltidet mer som et trivsels- og inkluderingstiltak enn som et kostholdstiltak. Det ble av flere også vurdert som en arena for danning og læring, og herunder det å lære seg hvordan man fungerer sammen med andre i måltidsituasjonen, og i enkelte tilfeller knyttes også skolemåltidet til undervisningsvirksomhet.

At skolemåltid handler om mer enn innholdet i maten/typen mat, er et viktig perspektiv å ha i den videre diskusjonen av innføring av skolemat. Uavhengig av hvordan man organiserer selve skolematproduksjonen finnes det et stort handlingsrom tilknyttet arbeidet med rammene rundt måltidet og det finnes muligheter for tilknytning til pedagogisk arbeid.

Organiseringsmodellene som blir presentert bygger på erfaringene innhentet i  oppdraget. Hensikten med å generalisere gjennom modeller var først og fremst å vise skoler og skoleeiere hvilke muligheter som finnes for å få til skolematordninger, med utgangspunkt i ressurser og fasiliteter. Det ble forsøkt å skissere modeller som hentet det beste fra utvalget, og som tok hensyn til de utfordringene som skolene møter. Ulik skolestørrelse, fasiliteter, geografi og elevmasse vil påvirke hvilken modell som kan fungere best for de ulike skoleeierne og skolene. Det blir altså ikke anbefalt en enkelt modell som vil fungere for alle skoler i Norge.

Mulige gevinster og utfordringer ved de ulike organiseringsmodellene blir drøftet i rapporten, men ut ifra denne rapporten er det ikke grunnlag for å vurdere hvilke av modellene som potensielt kan føre til bedret kosthold hos elevene, eller til å si noe om andre målbare effekter. Det vises derfor til de andre aktørene i dette fellesoppdraget, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, og deres rapporter på henholdsvis helsegevinster og effekter av skolemåltid.

Les de andre aktørenes rapporter

Folkehelseinstituttets kunnskapsoppsummering om effekter av gratis skolemåltid

Helsedirektoratets samfunnsøkonomiske analyser av  gevinster og kostander ved skolemåltid