Hvorfor bør skolemåltidet prioriteres?

En stor del av skolehverdagen

Visste du at en elev som får minst 20 minutter spisetid i skolehverdagen bruker 633 timer på skolemåltidet i løpet av grunnskolen? Til sammenligning vil den samme eleven ha 634 timer med samfunnsfag og 623 timer kunst og håndverk (ref. Utdanningsdirektoratets oversikt over ordinær timefordeling i fag). Og det er kun de store fagene norsk, matematikk og kroppsøving som har flere timer undervisning enn disse. Skolemåltidet, om det er servert på tallerken eller ligger i matpakken, er med andre ord enn stor del av skolehverdagen. Både for eleven og for de ansatte. Hvordan man forvalter denne tiden er av betydning. 

Ny giv

Det er under skolemåltidet at elevene skal samle ny energi til undervisning og lek til resten av skoledagen. Hvordan man organiserer måltidet/spisepausen er av betydning for hvor mye mat eleven klarer å spise. Er det mye støy og uro i rommet kan dette gjøre det vanskelig for noen elever å konsentrere seg om maten. Brukes det skjermaktivitet vil dette gjerne skape stillhet, men kan samtidig være like forstyrrende for selve spisingen da mange elever kan glemme ut maten. Bruk av skjerm kan også stå i veien for sosial interaksjon mellom elevene, og mellom elevene og lærerne. 

Mer enn mat

For noen elever vil gjerne skolemåltidet være det eneste måltidet som spises sammen med andre i løpet av dagen. For disse elevene vil det som skjer av sosial interaksjon og danning under måltidet være av ekstra stor betydning. Dette betyr at du som ansatt i skolen har en spesielt viktig rolle i å fremme gode sosiale rammer rundt måltidet. 

Tilhørighet for alle elever og inkluderende fellesskap er en viktig del av verdigrunnlaget til skolen, og i måltidet betyr det rent praktisk at man må tilrettelegge for at alle skal kunne delta og kjenne seg som en del av fellesskapet.  

Inkludering kan også handle om at man legger til rette for at elevene blir kjent med og utvikler interesse for egen og andres matkultur, tradisjoner og identitet. Samtaler om forskjeller og likheter i hva elevene vanligvis spiser til hverdag og på fest, kan være et springbrett til videre arbeid med respekt og anerkjennelse av mangfoldet i gruppen.