Læremidler i mat- og helse – Hva finnes og hvordan velge?

Hvordan velge ressurser?

Læreplanen setter rammene for undervisningen i alle fag, og denne må naturligvis alltid stå i førersetet når undervisningsopplegg skal lages. Samtidig har dagens læreplan rom for lokal tilpasning, og undervisningstilnærming og læringsaktiviteter er derfor i stor grad opp til den enkelte lærer. Et kjennetegn ved mat- og helsefaget er at bruken av kommersielt materiell fra ulike aktører er relativt omfattende (Hernes, 2009; Nordal, 2019). Kvaliteten og omfanget av læringsmateriell fra ulike kommersielle aktører varierer, men mye av det som ligger gratis tilgjengelig er av god kvalitet. Bruk av slikt materiell i undervisningen kan derfor være både berikende og engasjerende supplement til mat- og helsefaget. Samtidig er det verdt å nevne at kommersielle aktører har profitt som formål, og en viktig forutsetning for god bruk av kommersielt materiell i undervisningen er derfor at innholdet vurderes med et kritisk blikk.

Kritisk tenkning

Kritisk tenkning er et viktig satsingsområde i fagfornyelsen, og i mat- og helse er evne til å kritisk vurdere informasjon om kosthold og helse et av kompetansemålene etter 10. trinn (Utdanningsdirektoratet, 2020). Uavhengig av årstrinn og alder blir lærere og elever daglig eksponert for påstander og informasjon om kosthold og helse via ulike plattformer. Kritisk sans utvikles gradvis og tidlig innsats for å øke kunnskap om kildekritikk og vurdering av informasjonskilder er en viktig bidragsyter for å utvikle evnen til refleksjon på dette temaet (Kunnskapsdepartementet, 2017). Vi oppfordrer derfor til å sette av tid i mat- og helsefaget, både til å snakke om- og å arbeide med teoretiske og praktiske oppgaver om kildekritikk. Kanskje kan dette også inngå som tverrfaglig tema med andre fag?

Bærekraft og smak

Bærekraftig forbruk og kosthold er sentralt i gjeldende læreplan (Utdanningsdirektoratet, 2020). En ressurs tilpasset dette temaet er Matvett.no, som er et samarbeidsprosjekt mellom mat- og serveringsbransjen for å forebygge og redusere matsvinn (Matvett, u.å.). På Matvett finnes tips til hvordan vi kan kaste mindre mat. Her kan elevene for eksempel bli utfordret til å velge seg ut noen tips de tenker at de vil formidle videre til andre. I Norge kastes mer enn 140 000 bananer hver eneste dag, de fleste fra butikkene, men også fra oss forbrukere (Jørgensen, 2019). Mat- og helseundervisningen er en viktig arena for å formidle matvett, og kunnskap om riktig oppbevaring av råvarer og praktiske øvelser med smak kan bidra til at elevene læres opp til å kaste mindre mat. Å bli kjent med og utforske nye smaker står sentralt i fagfornyelsen, og på Matvett.no finnes et Brukopp-leksikon der det er flere tips til hva for eksempel bananer kan brukes til, selv når de er blitt brune på skallet (Matvett, u.å.). Kanskje kan leksikonet gi inspirasjon til en utforskende undervisningsøkt med bærekraft og smak som tema?

matvett.no

Smart på mat

Smart på mat er en interaktiv digital læringsressurs utviklet av Nasjonalforeningen for folkehelsen (2020). Ressursen retter seg mot elever på 5. - 7. trinn, og har materiale tilpasset kjerneelementene helsefremmende kosthold og bærekraftige matvaner og bærekraftig forbruk. Ressursen inkluderer både gruppeoppgaver, selvstendige oppgaver, kviss og sorteringsoppgaver. Etter 7. trinn skal elevene blant annet kjenne til ulike merkeordninger, forstå ingrediensliste og vite forskjell på produktinformasjon og reklame. En selvstendig oppgave vi kan trekke frem er utforsk hylleplassering, som er en oppgave der eleven, sammen med en voksen utforsker hylleplassering av yoghurt i matvarebutikken. Hva er forskjellen på yoghurtene som står på øverste og midterste hylle og de på nederste hylle og hvem er målgruppen for yoghurtene på nederste hylle? Både kvissoppgavene og sorteringsoppgavene i Smart på mat er interaktive, som vil si at når elevene registrerer det svaret de tror er riktig, får de umiddelbart en tilbakemelding på om svaret er riktig eller feil. Etter kvissoppgavene presenteres et sammendrag med fakta om det aktuelle tema. Vi vil særlig trekke frem kvissoppgavene om produktinformasjon, bevisst forbruk og matmerking, som alle er i tråd med det økte fokuset på bærekraftige matvaner, bærekraftig forbruk og kritisk tenking i den nye læreplanen.

elevkanalen.no

Bruk av videoklipp og film i undervisning

Flere aktører tilbyr videoklipp og film som er relevant for undervisning i mat- og helsefaget. Ved bruk av video/film som læringsverktøy, er det viktig at mat- og helselærer har planlagt hva en ønsker at elevene skal sitte igjen med av læringsutbytte etter å ha sett innholdet. Dette er noe lærer bør gå gjennom med elevene sine i forkant, ved for eksempel å konkretisere gjennom læringsmål. Som oftest er det den faglige kompetansen som er knyttet til kunnskapen som blir formidlet som blir vektlagt når en ser en video. Tenk at videoen kan være utgangspunkt for en eller flere læringsaktiviteter som kan være i forkant, underveis eller i etterkant. Før dere ser videoen kan eleven løse en oppgave eller gjennomføre idemyldring, underveis kan eleven samle argumentasjon for/mot tematikken i videoen, skrive ned faktasetninger, finne en sammenheng eller skrive en forklaring, og i etterkant kan eleven skrive et sammendrag, diskutere innholdet eller lage tankekart (Wølner m. fl., 2020).

Et kjerneelement i læreplanen er helsefremmende kosthold, og etter 7. trinn skal elevene kunne vise sammenheng mellom matvaregrupper og næringsstoff som er viktige for god helse (Utdanningsdirektoratet, 2020). I NRK Skole kan klippet Helse i blåbær brukes som utgangspunkt for å jobbe med dette kompetansemålet. Allemannsretten gir oss lov til å plukke ville bær og vekster i naturen med hjemmel i friluftsloven, og ville vekster som blåbær, kan du høste så mye du vil av. Det har vært tradisjon i Norge å høste ville bær, men i dag utnyttes ikke denne ressursen i samme grad som før (Aadland, 2019). Etter å ha sett klippet kan en eksempelvis diskutere begreper som antioksidanter og vitenskapelig bevissthet. En annet aktuelt klipp kan være Energidrikk – er det helt ufarlig? Vi drikker stadig mer energidrikk, og de unge drikker mest (Helsedirektoratet, 2020; Vitenskapskomiteen for mat og miljø, 2019). Vet vi nok om hva slags stoffer energidrikker egentlig inneholder, og hva disse stoffene kan gjøre med helsen vår? Etter 7. trinn skal elevene blant annet kjenne til begrepene produktinformasjon og reklame og forklare forskjellen på dem, mens etter 10. trinn skal elevene kunne vurdere informasjon, forstå matvaremerking og foreta bevisste forbrukervalg (Utdanningsdirektoratet, 2020). Videoen Energidrikk – er det helt ufarlig? kan få elevene til å reflektere over eget matvalg, men også hva som skaper identitet og fellesskap i en ungdomskultur.

 

Kilder

Aadland, E. K. (2019). Mat og helse - i natur og fra natur. I: A. Holthe, E.K. Aadland & N.G. Viig (Red.), Mat og helse i grunnskolelærerutdanningene (s. 299-308). Fagbokforlaget.

Helsedirektoratet (2020). Utviklingen i norsk kosthold 2020. Rapport IS-2963. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold

Hernes, S. (2009). Lærebøker, kokebøker og reklamemateriell - er alt like bra? I A. Holthe & U. Wilhelmsen (Red.), Mat og helse i skolen - en fagdidaktisk innføring (s. 287-300). Bergen: Fagbokforlaget.

Jørgensen, K. K. (2019, 8. november). Unngå bananfella på kjøkkenet. NRK. https://www.nrk.no/livsstil/unnga-bananfella-pa-kjokkenet-1.14735371

Kunnskapsdepartementet. (2017). Verdier og prinsipper for grunnopplæringen - overordnet del av læreplanverket. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/

Matvett. (u.å.) Brukopp-leksikon. https://www.matvett.no/brukopp-leksikon

Nasjonalforeningen for folkehelsen. (2020). Smart på mat. https://nasjonalforeningen.no/smart-pa-mat/

Nordal, K. (2019). Noen måtte ta mat- og helsebiten i år, og da ble det oss. [Masteroppgave, Høgskulen på Vestlandet.]. HVL Open. https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/bitstream/handle/11250/2637728/Nordal.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Sundberg, M. (2021, 27. januar). Om NRK Skole. NRK. https://www.nrk.no/skole/om-nrk-skole-1.12568596

Utdanningsdirektoratet. (2009). Veileder om reklame i skolen. [Brosjyre] https://www.udir.no/globalassets/upload/lov_regelverk/5/veileder_reklame_i_skolen.pdf

Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i mat og helse. (MHE01-02). https://www.udir.no/lk20/mhe01-02

Vitenskapskomiteen for mat og miljø. (2019, 01. februar). Energidrikker – vurdering av eventuelle negative helseeffekter hos barn og unge.  https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/energidrikkervurderingaveventuellenegativehelseeffekterhosbarnogunge.4.3533fa35166534fbf7cde5ab.html

Wølner, T.A., Kverndokken, K., Moe, M. & Siljan, H. H. (Red.). (2020). 101 digitale grep – en didaktikk for profesjonsfaglig digital kompetanse. 2. utg. Fagbokforlaget.