Kropp og pubertet – råd til læreren

I ei tid (ungdomstiden) der mange opplever at det å skille seg ut er vanskelig, kan kroppslige endringer som skjer i tilknytning til puberteten oppleves krevende. Å komme tidligere eller sent i puberteten kan utgjøre en ekstra sårbarhet. Når jenter kommer i puberteten blir de eksempelvis litt høyere, de får mer fett på kroppen og får former. Når gutter kommer i puberteten blir de høyere, mer bredskuldret og får dypere stemme – de blir mer «maskuline». Å være mer eller mindre utviklet enn de andre jentene og guttene i klassen kan oppleves som sårt og vanskelig.

De fysiske, psykiske og sosiale endringene som skjer i puberteten, kan være utgangspunkt for diskusjoner sammen med elevene.

Å oppleve kroppen sin på en negativ måte er normalt i ungdomstiden, og dagens ungdom er i større grad utilfreds med egen kropp enn tidligere. Ungdataundersøkelsen fra 2020 viste at 38 % hadde opplevd en del, mye eller svært mye press knyttet til å se bra ut eller å ha en fin kropp (Bakken, 2020). Men, hvor store konsekvenser kroppsbildet har for selvfølelsen vil henge sammen med hvor mye verdi man tillegger kroppen. Man kan for eksempel oppleve misnøye knyttet til deler av eget utseende, men likevel ha en god selvfølelse – fordi man legger verdi i andre ting enn kropp også, som gjør at man klarer å rette blikket utover kroppen – man går ikke rundt i verden og tenker på kroppen hele tiden. Man kan også «glemme» kroppen.

Legger man derimot mye verdi i kroppen, kan kropp få overdreven stor plass i livene våre. Da vil tanker rundt mat og kropp kanskje gå utover tilstedeværelse i skolen, med venner osv. I et samfunn hvor kropp og utseende tillegges stor verdi, hvor det å være ung, vakker og veltrent assosieres med en rekke positive egenskaper, kan kropp og utseende oppleves som løsningen på det som er vondt og vanskelig. Å dyrke kroppen kan i så måte være et forsøk på å få det bedre med seg selv.

Forslag til samtaler med elevene

Puberteten er det ingen som styrer. Det at kroppen forandrer seg i puberteten kan oppleves krevende, og dette er prosesser vi ikke har kontroll over. Vi må øve oss på å akseptere disse endringene. Kroppen tar den fasongen den tar. Det beste vi kan gjøre er å akseptere den og være snill med den. Vi må også være rause med hverandre – det er nemlig ingen som kan noe for at de er sent eller tidlig utviklet.

Øv på å la kroppen være i fred. Kroppen din finner formen sin når den får være i fred. For at vi skal ha det bra må vi spise smart, sove nok, være i bevegelse (helst en time hver dag), og ellers bruke kroppene våre som redskaper til å leve gode liv, være sammen med andre og gjøre de tingene vi har lyst til – og gjøre de tingene vi må gjøre.

Fokuser heller på kroppens funksjon, enn på estetikk. Kroppen vår er et verktøy til å forlytte oss, delta i sosialt liv, leve, sanse og være. Tenk gjennom alt det fantastiske vi kan gjøre med kroppen. Å øve seg på å være takknemlig over kroppen kan gi økte muligheter til å fokusere på andre, viktigere ting. Det gjør oss også i bedre stand til å ta vare på den og behandle den på en god måte.

Vær raus og ha aksept for mangfoldet. Vi sammenligner oss ofte med en promille av befolkningen som har «idealkroppen». Se deg rundt – i virkeligheten kommer kropper i mange former, fasonger, høyder, farger og størrelser. Hvordan en person ser ut forteller dessuten lite om hvilken helse eller liv vedkommende har.