Undervisningsøktene i lys av tverrfaglige tema

Bærekraftig utvikling

Å utforske natur- og kulturlandskapet kan gjøres ved å besøke ulike områder og ha oppgaver fra flere fag som skal utføres. Det å benytte planter til å skape noe som kan være et eksempel på en formgivende praksis. Det kan være planter som er friske eller gror, eller som er uttørkete/døde og ligger på bakken. Det skjer da et samspill mellom mennesker og andre livsformer, her planter, samt bruk av redskaper og eventuelt andre materialer. Digitale verktøy kan benyttes i idefasen, som mobiltelefon eller ipad, til å ta vare på opplevelser i sluttfasen eller til å publisere eller formidle noe som det siste eller i en evalueringsfase. Uterommet er en kroppsøvingsarena som også kan sees på som et arbeidsverksted der man skaper noe.

Hvilke forforståelser om natur har elevene og lærerne? Forforståelser og tankefigurer er noe vi tidligere har pekt på og de former hvordan vi ser på, snakker om og handler med natur. Hvordan framstilles forholdet natur – kultur? Hvordan framstilles naturen i kulturen? Er undervisningsoppleggene naturfeirende (idyll) eller naturproblematiserende (prosess, avfallshåndtering, redskap, «verktøy» eller andre kunstig framstilte materialer vi kanskje tar med, som tau, hyssing etc.)? Er det et antroposentrisk, menneskesentrert, natursyn som fremstilles? Her kan det handle om hvordan du som lærer framstiller arbeidsoppgavene, for eksempel som viktige for oss mennesker og at det å tilfredsstille menneskets behov er overordnet andre arters behov? Eller framstiller du arbeidsoppgavene med et økosentrisk natursyn, mer helhetlig, hvor alt liv har en verdi? Læreren må snakke med elevene om hvordan man må bruke evnen til å tenke, her tenke seg om før man plukker planter, at man ikke skal ødelegge noe, at man ikke tar de eneste blomsterplantene av en art, ikke skader trær ved å rive av greiner og ikke forstyrrer dyreliv.

Et økosentrisk perspektiv handler også om at du som lærer må være i dialog med elevene om at de må prøve å ikke etterlate seg spor, hverken avfall eller ødelegge for eksempel en maurtue, barken på et tre, eller for eksempel en fin rot med blomsterplanten prestekrave. Sporløs ferdsel er ikke nytt, men det vil alltid være behov for bevisstgjøring omkring hvordan man i skolen anskueliggjør innholdet for elevene, også dette.

Folkehelse og livsmestring

Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema er stort og omfattende, derfor kan det være utfordrende å planlegge konkret undervisning som ikke bare blir videreføring av gammel praksis. Moen, Westlie, Teksum og Bjørke skrev et blogginnlegg i februar 2019 der de løftet fram at kroppsøvingsfagets bidrag ikke bare må handle om å få elevene i fysisk aktivitet:
Det vi som kroppsøvingsforskere er veldig redde for at det tverrfaglige temaet «folkehelse og livsmestring» skal bli (nok) et tiltak der kroppsøvingsfagets bidrag blir å få alle elever opp av stolen og på med joggeskoa. Altså at livsmestring og folkehelse blir redusert til at elevene skal forbrenne flere kalorier og bli «fit». Tiltak med et slikt fokus vet vi kan føre til marginalisering av elever som ikke finner seg til rette i slike tradisjonelle (idretts) aktivitetsformer. Dette kan igjen føre til at disse elevene faktisk vil føle mindre livsmestring. Hvis fokus i dette tverrfaglige temaet blir ensidig rettet mot fysisk aktivitet, vil samtidigs livsmestring bli redusert til et individuelt anliggende der den enkelte er «sin egen kroppslige lykkes smed». Det er vel neppe hensikten med å innføre dette som et tverrfaglig tema i skolen.

I undervisningsopplegget vi har vist til foran, skal elevene bruke nærområdet og utforske naturen gjennom varierte uteaktiviteter under vekslende årstider. Vi har prøvd ut alle fire øktene med lærere og elever på 1. trinn, 6. trinn og 9. trinn. I alle disse forsøkene samarbeidet en kroppsøvingslærer og kunst- og håndverkslærer. Elevene visste at de skulle på tur i nærområdet, og de fikk på forhånd se en kort film om hvordan man kan sette sammen planter for å lage ulike komposisjoner. Lærerne vektla at elevene skulle gå raskt for å komme til et felles møtested, og de kunne gjerne prate med hverandre. Avstanden fra skolen til et på forhånd utvalgt kommunalt naturområde varierte med klassetrinn. Elevene fikk vite at de skulle være kreative med ulike plantematerialer, ha en samarbeidsøkt og få fram et resultat som de skulle presentere i gruppen. Ingen av lærerne fokuserte på tid, puls, trening eller helse, men løftet fram at elevene skulle utforske naturen, se etter planter, samarbeide, lage noe, få et ferdig resultat og enten selv ta bilder eller at læreren gjorde det.

Alle elevgruppene hadde stor aktivitet, og kroppsøvingslæreren på 6. trinn uttalte «aldri har elevene vært så aktive inn i gymnastikksalen som her». Kunst- og håndverklæreren på 9. trinn stilte selv spørsmål i ettertid over hvorfor hun ikke oftere samarbeidet med andre lærere og forflyttet seg ut. Læreren på 1. trinn, som ofte brukte uteområdene nær skolen i mange fag, var tydelig på at hvis man skal arbeide med folkehelse, er det viktig at det blir en helt naturlig del av alle læreres undervisningspraksis, på alle trinn, å arbeide tverrfaglig og ta elevene med ut. Bevegelse er noe som må bli naturlig, og elevene må få oppgaver der det å bevege seg og samarbeide er den eneste måten å løse en del oppgaver på.

De fire øktene vi har foreslått foran, er kun tenkt som ideer, men oppgavene som elevene skal utføre må være overkommelige på en slik måte at alle elever forstår oppgavene de skal gjøre, de må få nok til at det er mulig å ferdigstille, og må ha en mulighet til å få fram et resultat. Mestring handler om å oppleve at man har klart å fullføre, I kreative samarbeidsprosjekter der estetikk også er en del av elementene, kan man som lærer la elevene selv beskrive sine resultater og ikke ha vurderingskriterier som best, finest eller mest kreativt. Samarbeid og det å ha utholdenhet til å sluttføre et produkt blir sentralt.

Demokrati og medborgerskap

Det sosiale aspektet ved det å være ute i naturen har alltid vært en viktig del av friluftstradisjonen, og når man i LK20 snakker om naturferdsel, er samvær med andre mennesker helt naturlig. Kroppsøving er et fag der samarbeid og respekt for hverandre en del av fagets egenart. Faget er bygd opp rundt sentrale demokratiske prinsipper i mange forskjellige bevegelsesaktiviteter. I de fire øktene foran er det tenkt at elevene må bli utfordret i situasjoner som krever samarbeid, forståelse og respekt – ikke bare i teori, men gjennom praksiser som krever samarbeid. For at demokrati og medborgerskap skal få mening for elevene, er det en forutsetning at lærere i tverrfaglige opplegg først selv snakker om hva de legger i begrepene, eller hvilke undervisningsopplegg som kan være gode eksempler å benytte. Dernest er det viktig å involvere elevene i refleksjon omkring oppgaver som skal utføres, her arbeid med planter, og hva elevene selv tenker om å kombinere kroppsøving, kunst og håndverk i en dobbelttime. Noen refleksjonsspørsmål som ble løftet frem med de skoleklassene vi prøvde ut undervisningsopplegget med, var:

• Hvordan ønsker elevene å forflytte seg fra skolen til området (gå, løpe, to og to, i grupper, samlet eller på egen hånd)?
• Hvilke ulike måter kan elevene samarbeide på (skal alle sanke blomsterplanter, hvem skal ha ansvar for hyssing, kniv eller saks)?
• Hvordan skal man presentere det ferdige resultatet, og skal alle elevene fortelle hva tanken bak gruppens resultat ble, eller er det kun en som skal presentere?
• Hvordan kan man løse oppgaven for at alle elevenes meninger blir tatt hensyn til?
• Hvordan ønsker elevene å være med hverandre, og hvem skal bestemme gruppene?
• Hva vil det si at elevene skal løse utfordringer og oppgaver i et løsningsfellesskap?

Kroppsøvingsfaget, med sine samhandlingsaktiviteter og kunst- og håndverksfagets egenarbeid, kan i tverrfaglige undervisningsopplegg gi muligheter for å erfare demokrati og medborgerskap i praksis. I begge fagene brukes ulike sanser, o begge fagene har en tradisjon for å bruke redskaper og ta vare på dem. Oppleggene foran kan kanskje være gode til å eksemplifisere når man skal diskutere felles spilleregler, medvirkning, å ta ansvar for hverandre og utstyr samt å lære å argumentere og komme med forslag.