Vurdering av ferdigheter

Ferdigheter i kroppsøving har tradisjonelt vært et omdiskutert område. Slik kompetansemålene er formulert er det et fåtall kompetansemål som beskriver spesifikke fysiske eller tekniske ferdigheter elevene skal mestre. De mest konkrete kompetansemålene i så måte finner vi etter 2.trinn, der elever for eksempel skal mestre å hoppe, hinke og rulle, og etter 4.trinn med målet om svømmedyktighet. Ressurser knyttet til svømming finnes på svømmedyktig.no

De resterende kompetansemålene beskriver ikke spesifikke ferdigheter. Det vil si at det ikke er elevenes fysiske form eller tekniske ferdigheter i ulike aktiviteter som er hovedmål i aktivitetene. Det er dermed heller ikke grunnlag for å tillegge disse ferdighetene vekt i vurdering av elevenes kompetanse. Om eleven mestrer en dans eller idrettsaktivitet på høyt teknisk og taktisk nivå vil i utgangspunktet ikke være relevant vurderingsgrunnlag.

Det vil imidlertid være sannsynlig at elever som har gode fysiske eller tekniske ferdigheter vil ha et godt grunnlag for å kunne oppnå en høy kompetanse i faget. Et eksempel på dette er at en elev som har høyt ferdighetsnivå innenfor fotball vil ha med seg mange ferdigheter og erfaringer som gir gode muligheter til å arbeide mot en høy kompetanse. Det vil sannsynligvis være enklere for en elev med gode ferdigheter å gi konstruktive tilbakemeldinger til medelever, og på den måten bidra til andres læring. Trolig vil en slik elev også lese spillet godt, og kunne ta gode avgjørelser underveis for å bidra til inkludering og mestring for andre.

Samtidig vil en elev som har mindre erfaring eller ferdighetsnivå innen en aktivitet ha meget god innsats, være i stand til å bruke sine ferdigheter til å bidra til andres læring, øve med ulike strategier og kunne reflektere rundt egen utvikling. Denne eleven vil dermed ha gode muligheter til å oppnå en høy kompetanse i faget – uten å måtte mestre den spesifikke aktiviteten særlig godt.