Kompetanse i kroppsøving

Kompetanse i LK2020 er definert slik:

Det er fagets kompetansemål som er grunnlag for vurdering i faget. Samtidig skal kompetansemålene sees i lys av Overordnet del, og av tekstene i delen Om faget. Kompetansemålene er ikke lengre delt opp i ulike hovedområder. Man må vurdere elevenes kompetanse som en helhetlig faglig kompetanse.

I tillegg er innsats en del av vurderingsgrunnlaget i kroppsøving. Det er ikke konkretisert i egne kompetansemål, men skal være en del i en totalvurdering av elevens kompetanse. Innsats er sentralt for å øve og vise kompetanse i faget, og det vil være vanskelig å delta og utvikle seg i faget uten innsats. I situasjoner der læring foregår i samspill med andre vil innsats være en grunnleggende faktor.

Kompetansemålene består av både kunnskapselementer og ferdighetselementer. Begrepet ferdighetselementer kan forstås både som noen teknisk/taktiske ferdigheter, men det kan også forstås som ferdigheter knyttet til refleksjon, samarbeid og samhandling med andre. Gjennom å bygge stadig større kunnskap og bedre ferdigheter vil elevene over tid utvikle kompetanse i faget. I vurderingsarbeidet bør lærerne analysere kompetansemålene og kartlegge hvilke kunnskaper og ferdigheter elevene trenger for å utvikle denne kompetansen. Vurderingen elevene får bør ta utgangspunkt i disse beskrivelsene av kompetanse, slik at elevene stadig kan strekke seg mot målene.

Eksempel:

Et kompetansemål etter 10.trinn er at elevene skal kunne “øve på og gjennomføre danseaktivitetar frå ungdomskulturar og andre kulturar, og saman med medelevar skape og presentere dansekomposisjonar.”

Her kan man gjenkjenne noen kunnskaper og ferdigheter elevene trenger for å kunne bygge denne kompetansen. Eksempelvis må elevene øve på å kunne øve, skape, og presentere. Dette kan man definere som ferdigheter. Man kan også identifisere noen kunnskaper elevene trenger. De må kunne kjenne til noen ulike danseaktiviteter, og de må ha noe kunnskap om for eksempel koreografi. Kompetansemålene definerer ikke hvilke danser eller hvilke dansetekniske ferdigheter elevene skal mestre. Det er opp til de ulike skolene å velge innhold og aktiviteter som kan hjelpe elevene til å nå målene, ut fra lokale forhold. Dette kan være geografiske forhold, utstyrstilgang, lærerkompetanse og behov for tilpasset opplæring. Man kan si at målene gir få føringer for innhold, men sterkere føringer for metodikk for å nå målene.

Elevenes kompetanse utvikles over tid. Gjennom å arbeide på ulike måter og med ulike verktøy, vil elevene gradvis bygge kompetanse. Elever kan også utvikle kompetanse på ulike områder i faget selv om de arbeider med andre mål og oppgaver. Et eksempel på dette er at en elev kan ha gjennomført friluftsturer med overnatting, der det har inngått øving med kart og kompass, øving på bekledning og hensiktsmessig næringsinntak. Etter at eleven senere har arbeidet med egentrening kan eleven ha økt kompetansen sin innen bruk av hensiktsmessig bekledning og næringsinntak, selv om dette ikke spesifikt har vært arbeidet med i en periode. Elever kan også ha deltatt i andre aktiviteter som har gitt en økt kompetanse innenfor fagets kompetansemål, for eksempel ved svømmetrening på fritiden. Det er lærerens ansvar å vurdere elevenes kompetanse ved slutten av opplæringen, og skolen må derfor legge til rette for at elevene får mulighet til å vise sin kompetanse tett opptil tidspunktet for sluttvurderingen. Hvordan dette skal skje vil være opp til de ulike skolene.

En mulighet kan være å utarbeide ulike brede oppgaver og utfordringer for elevene mot slutten av opplæringen, der man får mulighet til å vise en bred fagkompetanse.