Teoriundervisning i kroppsøving på mellomtrinnet

Kroppsøving er mer enn «fysisk aktivitet» skrev en gruppe lærerutdannere i Utdanningsforskning 2018 [1]. I forbindelse med Kunnskapsløftet 2020 har innholdet i kroppsøvingsfaget vært debattert. Begreper som fysisk aktivitet og fysisk aktiv læring settes i mange sammenhenger sammen med kroppsøvingsfaget. I LK20 [2] er det innført en rekke verb som kan knytte kroppsøvingsfaget til noe mer enn fysisk aktivitet, blant annet;

• Bruke
• Forstå
• Gjennomføre
• Reflektere
• Utforske
• Utvikle
  

Læreplanen, og verbene i den, er åpen for tolkning av lærere. Knut Line, kroppsøvingslærer på mellomtrinnet, har tolket læreplanen i kroppsøving og har sett behovet for en teoritime med elevene sine.

Min aller første teoritime i kroppsøving!

Knut Line, kroppsøvingslærer mellomtrinnet

Grunnlaget for denne timen ble lagt gjennom en samtale med en kroppsøvingslærer fra ungdomstrinnet knyttet til utfordringer med vurdering av elevene. Læreren fortalte om frustrerte foresatte og elever som mente at karakteren eleven fikk i faget var satt på feil grunnlag. De pekte ofte på at eleven var dyktig i idrett og var i god fysisk form. Læreren fortalte at lærerplanen i kroppsøving hadde blitt gjennomgått på et foreldremøte i håp om å få foreldrene til å endre synet på faget fra et tradisjonelt idrettslig syn, til at faget hadde et danningsoppdrag langt utover det som handlet om å lære og prestere i idretter. Jeg bestemte meg for å ta med disse tankene inn i min undervisning på mellomtrinnet. Selv reflekterte jeg over hvordan elevene mine også oppfattet kroppsøvingsfaget som et idretts- og prestasjonsfag, og hvordan denne tolkningen kunne bidra til å demotivere elever som ikke følte mestring i faget. Ønsket mitt ble derfor å hjelpe elevene til å se faget på en ny måte. Jeg valgte derfor å planlegge og gjennomføre en teoritime med elevene i kroppsøving. Elevenes læringsmål for timen var:

• Jeg kjenner til noen sentrale verdier ved kroppsøvingsfaget.
• Jeg kan reflektere rundt verdiene “samarbeid” og “respekt for andre”.

Jeg hadde forberedt en powerpointpresentasjon hvor disse målene sto på den første siden. Etter en kort presentasjon av disse, fulgte en link til et digitalt svarskjema hvor elevene kunne skrive kort sitt svar på på spørsmålet “Hvorfor har vi kroppsøving?” Her kom det frem at elevene hadde et variert syn på dette; noen trakk frem behovet for å være aktive som et avbrudd fra de teoretiske fagene, andre mente det var viktig å bli sterke og holde seg i form. Det var også noen som trakk frem viktigheten av å lære å kjenne ulike idretter. En siste ting som gikk igjen var det sosiale aspektet med kroppsøving; det å være med venner og gjøre gøye ting sammen.

Etter å ha lest opp og snakket om noen av svarene i plenum, gikk jeg videre til neste side i presentasjonen som tok for seg noen av de sentrale verdiene i faget. Jeg gikk hurtig gjennom disse sammen med elevene, og satte søkelyset på de verdiene som vi skulle fokusere på i denne timen. Så fulgte et nytt spørsmål som elevene skulle svare på digitalt: “Hvordan kan vi trene på samarbeid og respekt for andre i kroppsøving?” Her kom elevene med mange gode innspill. Det gikk ofte igjen at det var viktig å hjelpe hverandre, spesielt de som ikke mestret aktiviteten så godt. Lagspill ble nevnt som en arbeidsmetode, og her trakk elevene frem viktigheten av å ha respekt for andre, akseptere at andre gjør feil og å sentre ballen ofte. Noen elever viste til konkrete øvelser som vi har brukt i kroppsøvingstimene hvor samarbeid er i fokus.

Etter denne diskusjonen trakk jeg frem bilder av ulike arenaer hvor kroppsøvingsundervisningen kunne foregå: En gymsal, et friidrettsanlegg og et klatrestativ plassert i et kjent skogsområde. Spørsmålet elevene skulle ta stilling til var “Hvordan kan vi øve på samarbeid og å ha respekt for andre her?” Elevene skulle først diskutere hvert bilde sammen i par, for deretter å komme med innspill i en felles diskusjon. Jeg oppfatte elevene som aktive og interesserte i disse samtalene, og vi fikk til en god felles diskusjon hvor elevene presenterte de tankene de hadde gjort seg. Ved bildet av klatrestativet i skogen kom elevene med innspill som handlet om å inkludere andre i leken, lære å være sammen i naturen og å hjelpe elever som ikke klarer å klatre opp steder, eksempelvis yngre elever fra fadderklassen vår som vi har vært her med tidligere. Til slutt avsluttet vi timen med en oppsummering av hva vi hadde gjennomgått og hva elevene følte de hadde lært. Flere av elevene fortalte her at de hadde lært noe nytt om selve kroppsøvingsfaget.

Da jeg senere reflekterte over hvordan læringsøkten hadde gått, med mine kolleger på masterstudiet, kom jeg frem til at jeg hadde lært tre ting:

• Elevene er åpne for at kroppsøvingsfaget er mer enn bare idrett og trening.
• Elevene kan engasjere seg i en samtale om faget.
• Denne læringsøkten kan gi elevene en dypere forståelse av faget.

Etter denne undervisningsøkten har jeg erfart at elevene har et litt annet syn på kroppsøvingsfaget. Vi kan snakke om faget på et metanivå, noe som ville vært vanskeligere å få til hvis ikke elevene kjente til fagets sentrale verdier. Jeg har i fremtiden ambisjoner om å gjennomføre flere slike økter hvor vi videre utforsker fagets læreplan. Dette vil gi elevene et endra bredere overblikk av fagets danningsoppdrag, og gjøre det mulig for meg å inkludere elevene mer i planleggingen av undervisningen.

Litt om min (Knut Line) bakgrunn som kroppsøvingslærer

Jeg har jobbet som kroppsøvingslærer i grunnskolen i mange år og har min kompetanse fra et årsstudium i idrett fra en lærerhøyskole på Vestlandet. Jeg anser min tidligere praksis som kroppsøvingslærer som tradisjonell og preget av tydelig ledelse, lite elevautonomi, mye konkurranse og idrettslige aktiviteter samt lærers øvingsbilder som utgangspunkt for læring av bevegelser. For en stund siden meldte jeg meg på en didaktisk masterutdanning med fokus på kroppsøving. Dette har både gitt meg mulighet til å sette meg inn i teori og forskning knyttet til faget, samt tilgang til et profesjonsfelleskap for faget som igjen har gitt meg mulighet til å diskutere min praksis som kroppsøvingslærer for første gang. Gjennom masterstudiet har jeg fått kjennskap til teorier knyttet til autonomi og elevmedvirkning [3], samt konseptet interessebasert kroppsøving [4] og sammenhengen mellom dette og elevers motivasjon i kroppsøvingsfaget. Disse nye perspektivene har gjort at jeg har begynt å prøve ut nye undervisningsmetoder med en mer åpen og elevmedvirkende pedagogikk.

Referanser

[1] Borgen, J. S., Gjølme, E. G., Hallås, B. O., Løndal, K. & Moen, K. M. (2018). Kroppsøving mer enn «fysisk aktivitet». Bedre skole 4/2017. https://utdanningsforskning.no/artikler/2018/kroppsoving-mer-enn-fysisk-aktivitet/

[2] Kunnskapsdepartementet (2019). Læreplan i kroppsøving (KRO01-05). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.

[3] Deci, E. L., & Ryan, R. M. (2002). An Overview of Self-Determination Theory: An Organismic-Dialectial Perspective. I E. L. Deci & R. M. Ryan (Red.), Handbook of Self-determination research (s. 3-33). The University of Rochester Press.  

[4] Tangen, S. & Nordahl Husebye, B.. (2019). Interessebasert kroppsøving. Acta Didactica Norge, 13(3). https://doi.org/10.5617/adno.4812