Vær en god rollemodell!

Rollemodeller – reflekter sammen med elevene

Reflekter gjerne sammen med elevene. Hva eller hvem påvirker de positivt og negativt – og, hvilke egenskaper som er typisk hos de man ser opp til, som man anser som positive rollemodeller ol.?

• Hvem rundt deg ser du opp til, og hvorfor? Av venner? I sosiale medier? I familien?
• Hva er det ved dine nære venner du setter pris på – hvorfor er de dine venner?
• Hva er det ved deg, tror du, dine venner setter pris på?
• Hva eller hvem trenger du i ditt liv for å ha det bra?
• Rollemodeller i sosiale medier – hvem følger du med på, og hvordan påvirker dette følelser og tanker du har om deg selv? Eks; dersom du stadig oppsøker kanaler hvor kropp tar stort fokus, hvordan påvirker dette følelsen du har om seg selv? Dersom vi kjenner at vi er negativt opptatt av vår egen kropp – hvordan kan vi forebygge eller endre dette? Er det noen personer eller kanaler vi kan bruke mindre tid på, eller slutte å følge? Hvem i sosiale medier er positive rollemodeller? Hvordan kan vi bruke sosiale medier på en måte som er bra for oss?

Råd til læreren

Som lærer er du en viktig rollemodell. Dine holdninger påvirker elevene. Ofte ser barn og unge mer på hva de voksne gjør, enn hva de sier (NOU, 2019). Vær derfor bevisst på hvordan du kommuniserer om mat og kropp i klasserommet.

Tenk også gjennom hva du ønsker at elevene skal sitte igjen med. Vi bør heller fokusere på å fremme kunnskap og kompetanse omkring kosthold, enn å fremme regler og frykt knyttet til mat. Hvorfor trenger kroppen vår så mye forskjellig? Hvorfor kan noen vaner være smartere å ha i hverdagen, enn andre vaner? Hva gjør maten i kroppen og hvilke funksjoner har de ulike næringsstoffene? Ta utgangspunkt i deres forståelsesramme - forklare hva man mener med «usunt» og «sunt», «lite» og «mye» for eksempel. For å ha det bra, trenger vi å spise nok mat, ha regelmessige måltider og spise variert.

• Vær bevisst hvordan du snakker om «sunt» og «usunt». Å kategorisere maten som "sunt" eller "usunt" kan trigge frykt og regler hos enkelte. Ha derfor et bevisst forhold til nettopp dette – hva betyr det at noe er «sunt», eller «usunt»? Å spise sjokolade og kose seg med god mat innimellom kan være en viktig del av et balansert kosthold. Ved å rette pekefinger mot «kosematen» som usunn kan vi trigge skam og skyld, noe som kan medføre dårlig samvittighet ovenfor hvordan man spiser. Dårlig samvittighet er ikke en suksessoppskrift på å ha et godt forhold til mat eller kropp. Å spise gulrot er noe de fleste av oss forbinder med «sunt» - men å la gulrøtter utgjøre størsteparten av kostholdet vil ikke gi kroppen det den trenger av hverken energi eller næringsstoffer. Dette kan man også drøfte sammen med elevene. Hva betyr «sunnhet»? Og, hvorfor kan det være problematisk å tilskrive enkeltvarer som enten «sunne» eller «usunne»
• Fokuser på helheten, ikke på enkeltelementer. Vi i mhfa og lærere som underviser i UH- sektoren ønsker at lærere skal bygge rådene sine på Helsedirektoratets kostråd. Ikke heng deg opp i smådetaljer eller enkeltelementer – kostrådet om et variert kosthold og rådet om å ha balanse mellom energiinntak og energiforbruk er det to mest sentrale kostrådene i anbefalingene. Det viktigste for helsen er helheten i kostholdet.