Gresskarvafler i Myrå barnehage

Myrå barnehage ligger i Randaberg kommune i Rogaland fylke. Barnehagen har 90 barn fordelt på seks avdelinger, og har «bærekraftige barn i dag og for fremtiden» som sin hovedvisjon.

Mål for prosjektet

Høsten 2024 gjennomførte barnehagen et prosjekt som fokuserte på «fra jord til bord», barns medvirkning og aktiv bruk av nærmiljøet. Målene var å la barna lede prosjektet, utfolde seg på kjøkkenet og skape nye erfaringer og opplevelser sammen med de voksne som veiledere og støttespillere. 

- Prosjektet har bidratt til å fylle opp banken med nye minner og erfaringer. Vi har lagt til rette for at barna skal bli mer bevisste på egen helse og kropp, og vi har alle fått opplevd matglede og utviklet matmotet, forteller pedagogisk leder i Myrå barnehage, Aleksandra Sperling.

Barnehagen ønsket å ta utgangspunkt i en matrett som ofte forbindes med dessert og noe søtt, men å gjøre den så sunn som mulig. De endte derfor på å lage gresskarvafler.

- Vi ville også bruke gresskar for å gjøre vaflene mer spennende. Gresskar er mye brukt på høsten og vi ønsket å fremheve gresskar som en spiselig frukt, ikke bare utskåret pynt, sier Sperling.

Tur til lokal gård

Barnehagen tok først turen til en lokal gård hvor en bonde dyrket blant annet gresskar. 

- Dette var en perfekt mulighet til å utforske nærmiljøet vårt, bruke lokale leverandører og oppleve ulike typer gresskar – ja vi oppdaget at det fantes veldig mange ulike sorter, forteller Sperling.

- Ved «gresskarhuset» fikk vi studere nøye ulike gresskar. Vi fikk bruke sansene ved å lukte, ta på og se både innsiden og utsiden av ulike gresskar. 

Under besøket fortalte bonden om de ulike sortene og ga barna en lærerik opplevelse. Etterpå kunne de reise tilbake til barnehagen med en vogn full av gresskar i ulike farger, størrelser og fasonger. 

- Viktigst av alt var «hokkaidogresskar», som var anbefalt å bruke i vafler, legger Sperling til.

«Vaffeltirsdag»

Tilbake i barnehagen var det klart for å lage vafler basert på blant annet gresskarene. Barnehagen valgte å la prosjektet gå over flere uker, slik at alle barna fikk muligheten til å få de samme matlagingserfaringene i mindre grupper. 

- Grupper på 5-6 barn lagde vafler sammen med en voksen hver tirsdag. På den måten fikk alle oppleve den samme aktiviteten i eget tempo og ut ifra egne forutsetninger, sier Sperling.

- De eldste lagde vaffelrøren nesten helt på egenhånd, og mestret godt både måling av ingredienser, skrelling og kutting. De yngste trengte mer støtte, og noen syntes det var nok å observere og kjenne på ulike ingredienser og konsistenser.

Sperling forteller også at de eldste barna ville tilrettelegge miljøet i barnehagen for aktiviteten de holdt på med.

- Måltidet ble raskt gjort om til en gøy lek når avdelingen ble forvandlet til en vaffelkiosk.

Gode tilbakemeldinger

Oppskriften hadde de funnet i boken «Lur familiemat», men justerte litt ved å tilsette gresskar, i tillegg til egendyrket squash og epler som barna hadde med fra hagene sine.

- Underveis i matlagingen var det mange samtaler rundt de ulike ingrediensene, hvor de kommer fra og hva de kan brukes til. Det ble også mye smaking og samtaler om smaker og lukter underveis, legger Sperling til.

Barnehagen har flere ganger måtte forsvare valget om å lage vafler, og ønsket derfor å løfte vise at det går an å lage grove, sukkerfrie og sunne vafler fulle av grønnsaker, som også smaker godt. Det var noe skepsis blant barna i starten, men alle spiste ivrig etter hvert.

- Responsen var positiv både fra barn og foresatte, det var flere som ville ha oppskriften. Noen av tilbakemeldingene fra barna var: «Kan vi ha vaffeltirsdag hver dag» og «Jeg skal si til mamma at jeg vil ha de vaflene på lørdag», forteller Sperling.

Tips til andre

Sperling har noen konkrete tips til andre barnehager som ønsker å gjennomføre lignende prosjekter, og vektlegger viktigheten av å la barna medvirke både i planlegging og gjennomføring.

- Arbeid i mindre grupper for å sikre at alle kan oppleve mestring. Det er også viktig å bruke god tid og la prosessen strekke seg over tid. Ha fokus på at «veien blir til mens vi går», la barna medvirke og vær en støttende, observerende og nysgjerrig voksen, avslutter Sperling.