Kropp og selvfølelse

Når man går inn i ungdomsårene erfarer mange at selvfølelsen blir dårligere. Man blir blant annet mer reflektert – man skjønner stadig mer av seg selv, og man begynner å sammenligne seg mer med jevnaldrende.

Selvfølelse

Selvfølelse handler om den grunnleggende følelsen man har om seg selv, hvor verdifulle vi føler oss (Guidon, 2009; Øiestad, 2009). Selvfølelsen vår har stor betydning for hvordan vi tolker og erfarer verden utenfor. Hvis man har god selvfølelse, vil man som regel føle seg grunnleggende verdifull sammen med andre. Man vil da ha lettere for å si hva man mener, selv om andre skulle mene noe annet (Øiestad, 2009). Man vil også ha en større aksept ovenfor sine svakere sider – man forstår at det å ha svake sider er del av det å være menneske.

Ofte forveksles begrepene selvfølelse og selvtillit – mens selvfølelse handler om hvor verdifulle vi føler oss som person, handler selvtillit mer om hva vi mestrer og får til (Øiestad, 2009). Å mestre ting som er viktige for en fremmer selvfølelsen. Men, vi kan også oppleve å ha negativ selvtillit på enkelte arenaer uten at dette får konsekvenser for selvfølelsen vår – for eksempel så kan man føle på lav selvtillit når man spiller fotball, men likevel føle seg grunnleggende verdifull.

Har man lav selvfølelse vil man hyppigere sammenligne seg selv med andre og kanskje stadig konkludere med at man selv er en dårligere utgave. Dersom man ikke liker seg selv er det også vanskelig å tenke at andre kan like en. Da kan det være lett å få tanker som at «jeg er feil», «jeg er ikke god nok», «pen nok» osv. Mange vil også ha vansker med å uttrykke seg, eller med å si hva de mener. Man kan kanskje synes at det i det hele tatt er vanskelig å vite hva man mener eller tenker, fordi man ikke er helt i kontakt med seg selv og mer opptatt av å gjøre det man tror andre mener at man burde gjøre – fremfor å kjenne etter selv.

Å ha en grei selvfølelse, og å kunne stå støtt i seg selv i ungdomstiden, er viktig. I møte med problemstillinger som eksempelvis alkohol og seksualitet, er det viktig at man setter grenser for seg selv og kjenner etter på hva man selv ønsker. En person med lav selvfølelse kan ha vansker med nettopp dette.

kropp_1.png

«Streken», eller aksen ovenfor skal visualisere selvfølelsen vår. Hvis vi har «god selvfølelse» på den ene siden, kan man plassere «lav selvfølelse» på den andre siden. Det er samtidig viktig å understreke at de faktorene som fremmer selvfølelsen vår ikke er de motsatte av hva som hemmer den. Dvs. vi kan ikke fjerne eller eliminere faktorer som hemmer selvfølelsen og så sitte igjen med en god selvfølelse. Men, vi kan si at «dyp skam» er det motsatte av god selvfølelse (Øiestad, 2009).

Vi kan skille mellom to typer skam – den «korrigerende» og den «dype» skammen. Den korrigerende skammen er viktig for oss – den kan handle om evnen vi har til å reflektere over egne handlinger og væremåte (Øiestad, 2009). Denne formen for skam hjelper oss til å fungere i det sosiale spillet. Dersom man f.eks. har sagt noe dumt til en venn vil den «korrigerende» skammen fortelle en at man må opptrå annerledes neste gang – dersom man ønsker å beholde vennene sine.

Den dype skammen derimot, trenger vi ikke. Den kan sammenlignes med en sterk, indre kritiker som hele tiden forteller oss at vi er feil, ikke god nok, pen nok, smart nok osv. Den dype skammen bryter oss ned, og kan gi «næring» til allerede negative tanker og følelser – som «styggen på ryggen».

Oppgaver knyttet til selvfølelse

  • Refleksjonsoppgaver

    Å jobbe med selvfølelsen i skolen kan handle om å jobbe med bevissthet rundt hvordan man selv har det og hvilke faktorer i livet som hemmer og fremmer en god selvfølelse.

  • livfspai.jpg
    «Livspaien»

    Det å ha flere ben å stå på er viktig for oss – å ha flere områder i livet som bygger identitet og selvfølelse. «Livspaiene» ovenfor skal visualisere nettopp dette. Legger vi verdi i, og dyrker fle...

  • Stoløvelsen

    Del klassen inn i grupper på to og to. Først, be hver og en skrive ned noen setninger om hvordan de snakker til seg selv når de har det vanskelig, eller når de synes at de ikke strekker til.

  • Kropp og pubertet – råd til læreren

    Kroppsbildet og selvfølelsen er tett koblet sammen når man er ungdom (Kusina & Exline, 2019; Robins & Trzeniewski, 2005). Forskere mener nedgang i selvfølelsen i denne perioden i stor grad er knytt...