Fysisk aktiv læring

fysisk_aktiv_laering_16_9.jpg
Elever ved Sannidal skole har matteorientering. Foto: Stian Wåsjø Simonsen/NRK

Fysisk aktiv læring handler om å integrere fysisk aktivitet i undervisningen. Bruk av fysisk aktiv læring kan optimalisere lærerens undervisning og elevens læringsoppnåelse. Her finner du: eksempler på hvordan du kan gjennomføre fysisk aktiv læring i flere fag, råd om hvordan du kan komme i gang med fysisk aktiv læring på din skole, og databaser med aktiviteter du kan ta i bruk. Du kan også se hvordan andre skoler har gjennomført fysisk aktiv læring for sine elever.

Eksempler på fysisk aktiv læring i ulike fag

Eksemplene som følger under viser konkrete eksempler til fysisk aktiv læring i ulike fag.

Mattetime

Elevene går ut på skoleplassen for å telle takstein, høyde- og lengderetning, før elevene regner ut det totale antallet takstein på skolens tak.

Fysikktime

Elevene lærer om Newtons lover ved å undersøke sammenhengen mellom fart, akselerasjon og kraft ved å puffe, puste og observere medisinballers bevegelse på gulvet.

Biologitime

Elevene får undervisning i diffusjon ved at elevene stiller seg skulder til skulder og forestiller seg at de er en halvgjennomtrengelig membran. Andre elever er forskjellige typer molekyler, og læreren fordeler molekylene slik at det er en konsentrasjonsgradient over membranene. Elevene får vite at de skal krysse membranene inntil likevekt er oppnådd. På den måten introduseres elevene for de prinsippene som er styrende for diffusjon. Leken kan utvides til å også å inkludere transportprotein og natriumkalium-pumper.

Engelsktime

Elevene får undervisning i grammatikk ved å utføre aktiviteter knyttet til de forskjellige ordklasser. Før aktiviteten starter repeterer lærer de ulike ordklassene på tavlen med tilhørende aktivitet. For eksempel: 1) Artikkel: hoppe på 1 fot 5 ganger, 2) Substantiv: gå på stedet 5 skritt, 3) Verb: jogge på stedet 5 skritt, 4) Adverb: bøy album til kne 5 ganger, 5) Pronomen: 5 knebøy, 6) Preposisjon: 5 høye kneløft og 6) Konjunksjon: 5 tapp på foten.

Elevene leser på tur ordene i setningen og utfører de respektive bevegelsene.

Tverrfaglig alternativ – 50 ordleken

50 ark med nummer på henges opp i skolens nærområde. Bak på lappene er det festet repetisjonsoppgaver fra ett eller flere fag. Elevene deles inn i lag på 3-5 personer. Før leken starter, blir lagene enige om en dyrelåt som skal være lagets «lokke-rop». Læreren fungerer som dommer, og han eller hun skal hele tiden stå på startplassen terningene ligger. Dommeren har også fasiten med svarene på alle oppgavene.

Leken starter med at en fra hvert lag triller terningen. Lagene løper deretter for å lete etter det tallet som terningen viste, og sprer seg for å lete mest mulig effektivt. Atles lag fikk terningkast 4, og når Atle finner lappen med 4 på kaller han på gruppen sin med lokkeropet. Når gruppen er samlet snus lappen. Der står det «Hvor gamle er laget deres til sammen?» Laget løser oppgaven, og løper tilbake til dommeren for å avgi svaret. Er svaret rett, får laget trille terningen på ny. Hver gang summeres øynene på terningen. Laget til Atle triller 3 på terningen, slik at laget nå skal lete etter 4 + 3 = 7.

Når et lag avgir feil svar, får de ikke trille terningen på nytt, men blir sendt ut igjen for å lete etter tallet ett hakk over. Første gruppe over 50 har vunnet. Denne leken kan benyttes på alle trinn, og inkludere alle fagene på timeplanen. Elevene kan også være med å legge ut kortene slik at de kan være fysisk aktivitet også når aktiviteten klargjøres. I tillegg kan flere terninger og en lengre tallrekke benyttes.

Elevene leser på tur ordene i setningen og utfører de respektive bevegelsene.

Hvordan komme i gang med fysisk aktiv læring

Noen råd til deg

  • Skolens ledelse forplikter seg til å implementere metoden og motiverer personalet
  • Inviter lærere eller skoleledere fra andre skoler som har erfaring med fysisk aktiv læring til å gi opplæring og inspirasjon til personalet. Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet kan formidle kontakt med ressurspersoner og skoler.
  • Sett av tid på en planleggingsdag til idemyldring og til å lage felles utstyr, f eks. laminerte bokstaver og tall
  • Bruk f.eks. askbasen.no og aktivitetskassen.no for å finne forslag til aktiviteter og oppgaver som kan gjennomføres i ulike fag
  • Informer foreldrene om metoden
  • Etter oppstart, sett av fellestid i personalgruppen til å diskutere positive og negative erfaringer knyttet til innføringen av fysisk aktiv læring

 

Her kan du finne aktiviteter

ASK-basen

ASK-basen er en samling med aktiviteter knyttet til fysisk aktiv læring. ASK-basen er utviklet gjennom ASK-prosjektet ved Høgskolen i Sogn og Fjordane (nå Høgskulen på Vestlandet, campus Sogndal).

Aktivitetskassen

Din verktøykasse for kroppsøving og fysisk aktivitet! Aktivitetskassen eies og drives av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Den inneholder aktiviteter og øvelser til nytte både fo...

Se eksempler fra skoler

 

Mer om fysisk aktiv læring

Fysisk aktiv læring bygger på forskning som indikerer at noen barn lærer bedre når de får ta aktivt del i læringsprosessen gjennom «hands-on» erfaringer. Når fysisk aktivitet integreres i undervisningen økes elevenes puls og blodtilførsel til hjernen, og som en følge av dette vil elevene delta mer aktivt og våkent i læringsprosessen (http://www.activeacademics.org/). Fysisk aktiv læring er med andre ord et didaktisk verktøy som brukes for å nå læringsmål i andre fag enn kroppsøving.

Ved bruk av Fysisk aktiv læring optimaliseres lærerens undervisning og elevens læringsoppnåelse. Fysisk aktiv læring kan også bidra til å gjøre undervisningen i et fag mindre abstrakt ved å koble læringsstoff sammen med konkrete kroppslige erfaringer. Fysisk aktiv læring innebærer å lære en metode og et format som fylles av faglig innhold. Hvor vellykket dette blir, avhenger av kreativiteten til lærerne, ikke idrettskompetansen (Mhfa Rapport 1 – 2016).

Fysisk aktiv læring er også en sentral del av utviklings- og forskningsprosjektet Active Smarter Kids (ASK) som skal undersøke om fysisk aktivitet i samspill med skolefag påvirker elevers skoleprestasjoner, skoletrivsel og fysiske helse.

Relevant litteratur

Utprøving og evaluering av modeller for fysisk aktivitet for elever i ungdomsskolen. Erfaringsoversikt. Rapport 1 Mhfa 2016.

Denne rapporten er basert på erfaringsbasert kunnskap om hvordan ungdomsskoler i Norge arbeider med fysisk aktivitet. Dette er data som er samlet inn og systematisert av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Den gir en beskrivelse av fire tilnærminger til hvordan skoler legger til rette for daglig fysisk aktivitet innenfor dagens gjeldende regelverk; 1) utvidet storefri, 2) interessebasert kroppsøving og bevegelsesglede, 3) fysisk aktivitet – FYSAK – som selvstendig fag integrert i skolens undervisningsplan og 4) aktiv læring. Det pekes også på individuelle og organisatoriske faktorer som ser ut til å være avgjørende for vellykket implementering og utvidet tid til fysisk aktivitet i skolenes hverdag.

Fysisk aktivitet  – Læring, trivsel og sundhed i folkeskolen

I denne danske rapporten fra Vidensråd for Forebyggelse (2016) er den vitenskapelige litteraturen om effekten av fysisk aktivitet i skoleregi på læring, trivsel og helse blitt samlet. Barns fysiske aktivitet i skolen er her delt inn i seks kategorier; 1) aktive pauser/friminutt, 2) fysisk trening, 3) fysisk aktivitet integreret i undervisningen (fysisk aktiv læring), 4) kroppsøvingsfaget, 5) fri lek og 6) aktiv transport til og fra skolen. Rapporten avsluttes med en felles analyse av hvilke kategorier av fysisk aktivitet en med fordel kan prioritere i skolehverdagen. Rapporten er primært skrevet for lærere, skoleledelse og annet personell som arbeider med fysisk aktivitet i den danske skolen.