Vurdering i kroppsøving

Hvordan elever blir vurdert kan ha mye å si for deres læring, også i kroppsøving. I denne ressursen kan du lese mer om underveis- og sluttvurdering i faget. Ofte brukte begreper blir forklart, og det gis eksempler på vurdering i hele grunnskolen og vurderingskriterier i videregående opplæring.

Foto: Johner.se

Ressursens oppbygging

Fagets egenart
Underveisvurdering
Sluttvurdering
Eksempler på vurdering

Begreper knyttet til vurdering
Testing i kroppsøving
Om vurdering i media

Fagets egenart

Kroppsøving er et bredt sammensatt praktisk fag, der leik, grunnleggende bevegelser, idrett, dans og friluftsliv, samt aktivitet og trening i et helseperspektiv står sentralt. Opplæringen i kroppsøving har som viktig mål å oppøve allsidige kroppslige ferdigheter og gi grunnlag for en aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede.

Kompetansen i faget er i hovedsak basert på læring i og gjennom bevegelsesaktiviteter, og den er ofte nært knyttet til den enkeltes kroppslighet og erfaring. Det er viktig at læringssituasjonene og vurderingen bygger opp under dette.

Det er fire temaer som er grunnleggende for fysisk aktivitet, og som alle kompetansemålene i læreplanen for kroppsøving kan knyttes til:

Fair play og samarbeid

Relasjonelle kompetanser er helt nødvendig når mange skal være i aktivitet sammen. I kompetansemålene er dette uttrykt gjennom begrepet fair play og ved at eleven skal kunne følge regler og prinsipp i samhandling og spill, samt respektere resultatene. Å samarbeide og bidra til at andre lærer i faget, tydeliggjøres gjennom arbeid med faget, og hvor innsats er en del av vurderingsgrunnlaget i kroppsøving. Opplæringen skal trene elevene i å samhandle i ulike aktiviteter, og legge grunnlaget for å inkludering av medelever i aktiviteter uavhengig av forutsetninger. Mot slutten av opplæringen skal eleven kunne bruke egen kompetanse til å gjøre andre gode og til å vurdere hvordan egen utøving av fair play kan påvirke andre i aktivitet og spill.

Kroppslig læring

Kroppslig læring handler om læring i- og gjennom bevegelse. Kompetansemålene på 1.-7. trinn handler i stor grad om å lære grunnleggende bevegelsesferdigheter. De handler om å bli kjent med seg selv, med egne og andres kroppslige potensial, og å legge et allsidig grunnlag for å delta i leik, idrett, dans, friluftsliv og andre bevegelsesaktiviteter. Kompetansen etter 4. og 7. trinn inkluderer å kunne håndtere ball og småredskaper, å bevege seg til ulike rytmer, å kunne svømme og å ha grunnleggende sykkelferdigheter. Ferdighetslæring og funksjonell bruk av ferdigheter knyttet til et utvalg av treningsformer, dans, idrett, friluftsliv og andre bevegelsesaktiviteter blir mer framtredende mot slutten av opplæringen. Det er lagt vekt på å praktisere aktivitet og treningsmetoder som gir utvikling og framgang for den enkelte elev.

Selvledelse og gjennomføring

Selvledelse og gjennomføring handler om at eleven viser selvstendighet og kan ta ansvar for å gjennomføre bevegelsesaktiviteter og egen trening. Det handler om at eleven deltar med innsats i læringsarbeidet og utfordrer egen fysisk kapasitet. Eleven prøver å løse faglige utfordringer etter beste evne uten å gi opp, og fortsetter å øve, også når det ikke gir resultater i form av prestasjon eller ferdighetsutvikling.

Kompetanse og forståelse

Læring av alle former for bevegelsesaktiviteter innebærer å tilegne seg en form for praktisk kunnskap. Kompetanse og forståelse fokuserer på de mer kognitive sidene i kroppsøvingsfaget. I tråd med fagets egenart vil likevel mye av kunnskapen komme til uttrykk i- og gjennom aktivitet, for eksempel ved at eleven praktiserer reglene i ulike idretter og følger treningsprinsippene i praksis. Sentralt i kompetansen står forståelse av sammenhenger mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse, samt å kunne vurdere aktivitets- og treningsformer som oppfyller egne mål.

Underveisvurdering

All vurdering som foregår underveis i opplæringen er underveisvurdering. Underveisvurdering kalles også formativ vurdering.

Prinsipper for god underveisvurdering

Det er særlig fire prinsipper som er sentrale for å få til en læringsfremmende underveisvurdering:

  • Elevene og lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem.
  • Elevene og lærlingene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.
  • Elevene og lærlingene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg.
  • Elevene og lærlingene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling.

Ipsativ vurdering

I underveisvurderingen kan det være aktuelt å benytte ipstativ vurdering. Ipsativ vurdering tar utgangspunkt i forutsetningene, mulighetene, og prestasjonene til den som lærer og vurderer disse i lys av målene. Med andre ord retter ipsativ vurdering seg mot elevens fremgang. Det er eleven selv som er referansen, og kriteriene utvikles på grunnlag av elevens ståsted og læringsmål. Istedenfor å bli sammenlignet med hele gruppa, sammenlignes en med egen progresjon over tid.

For mer utfyllende informasjon les hva Utdanningsdirektoratet sier om underveisvurdering, se også Forskrift til opplæringsloven § 3-11. «Undervegsvurdering»

Sluttvurdering

Sluttvurdering i fag er et uttrykk for den kompetansen eleven og lærlingen har oppnådd i faget ved avslutningen av opplæringen. Sluttvurdering kalles også summativ vurdering. I faget kroppsøving gis det standpunktkarakter. Les mer om sluttvurdering hos Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratets eksempler på vurdering i kroppsøving

Begreper knyttet til vurdering

Fair play

Fair play-begrepet har fått en forsterket posisjon gjennom formålet i læreplanen. Det sosiale aspektet ved fysisk aktivitet gjør kroppsøving til en viktig arena for å fremme fair play og respekt for hverandre. Felles regler er viktig. I tillegg er samhandling og det å gjøre hverandre gode, sentrale elementer. Begrepet er gjennomgående, og har også fått utvidet innhold gjennom tilleggsformuleringer i kompetansemålene. Men hva betyr fair play i praksis i kroppsøvingsfaget?

Både idrettsforbundet og flere særforbund mener arbeidet med fair play er en viktig faktor i arbeidet for å fremme sunne verdier og god folkeskikk innenfor idretten. De omtaler fair play som sunt bondevett, og understreker at fair play får oss umiddelbart til å tenke på hvordan vi oppfører oss overfor hverandre, hvilke regler vi etterlever, og hvordan vi viser respekt for hverandre.

Les mer om Fair Play

Innsats

Innsats i faget kroppsøving innebærer at eleven prøver å løse faglige utfordringer etter beste evne uten å gi opp, viser selvstendighet og utfordrer egen fysiske kapasitet. Det innebærer at eleven samarbeider med andre og bidrar til at andre lærer i faget. Det skal ha innvirkning på karakteren at eleven fortsetter å øve også når det ikke gir resultater i prestasjon eller ferdighetsutvikling. Det å være i bevegelse og bli kjent med seg selv gjennom kroppslig utfoldelse er en del av formålet for faget. Derfor blir arbeidsprosessen et vesentlig trekk ved kompetansen i kroppsøving. Kroppsøving er det eneste faget der innsats kan trekkes inn i vurderingen.

Elevens forutsetninger

I kroppsøving er elevens individuelle forutsetninger innarbeidet i kompetansemålene. Når elevens forutsetninger er en del av kompetansemålet, vil de trekkes inn i vurderingen. Det finnes ingen retningslinjer for hvilke elevforutsetninger som er relevante. I slike tilfeller må læreren bruke sitt profesjonelle skjønn for å vurdere. Det kan føles utfordrende for læreren som skal sette karakter, men Utdanningsdirektoratet har beskrevet at alle elever skal kunne ha mulighet for en god karakter dersom de viser høy kompetanse ut fra sitt ståsted.

Kompetansemålene er utformet slik at alle elever skal kunne oppnå dem, uavhengig av forutsetningene – som i kroppsøving ofte kan være fysiske egenskaper. Det stilles ikke krav i læreplanen om at elevene skal prestere i forhold til bestemte fysiske resultater.

Eksempel 1 – fra læreplan i kroppsøving 10. trinn

Mål for opplæringa er at

  • eleven skal kunne trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar
  • eleven skal kunne praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening

Valgt aktivitet er løping: Ved løping vil en elev som er tidlig utviklet og har lange bein og stor rekkevidde ha store fordeler i forhold til en liten elev. Det vil være helt unaturlig at disse løper like fort, og det vil være naturlig å trekke inn dette som en elevforutsetning. Aktuelle læringsmål bør ikke avhenge av elevenes fysiske forutsetninger, og oppnådd resultatet/tid bør ikke være er ett av disse læringsmålene.

Aktuelle læringsmål kan være:

«Eleven kan:

  • varme opp på en hensiktsmessig måte
  • utfordre seg fysisk og mentalt
  • disponere løpet på en hensiktsmessig måte
  • reflektere rundt gjennomføringen og resultatet»
Eksempel 2 – fra læreplan i kroppsøving 10 trinn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne orientere seg ved bruk av kart og kompass i variert terreng og gjere greie for andre måtar å orientere seg på

Elevens fysiske forutsetninger har i de fleste tilfeller ingen betydning for kompetansen, og det vil ikke være naturlig å trekke inn dette i vurderingen.

Aktuelle læringsmål kan være:

«Eleven kan:

  • lese de viktigste karttegnene
  • ta ut kompasskurs
  • orientere seg frem til poster i kjent og ukjent terreng
  • forklare to andre muligheter for å orientere seg»

Lokal læreplan

En lokal læreplan bør beskrive en logisk sammenheng mellom formål, kompetansemål, læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse. Lokale læreplaner bør omfatte kjennetegn på måloppnåelse innenfor hovedområdene på de ulike årstrinn. God fagdidaktisk planlegging legger grunnlaget for vurdering. Fagets formål og kompetansemålene bør innarbeides. Undervisningsmetodene som brukes i vurderingsarbeidet, bør også vurderes. Fagdidaktisk planlegging legger godt grunnlag for vurdering i faget.

Testing i kroppsøving

Det er ikke grunnlag for å bruke testresultater fra fysiske tester et normativt perspektiv. Dette betyr at en ikke kan benytte resultater fra fysiske tester som grunnlag for å sette karakter i kroppsøving.

Dersom en velger å benytte tester bør det være for å lære hva en test er, hva testen måler, og hvilke faktorer som påvirker resultatet. Her kan en reflektere over egen fremgang og utvikling. Dette kan være en del av vurderinga i faget.

Mer om tester i kroppsøving

Om vurdering i media

Gunn Engelsrud: Testing i kroppsøving er en gammeldags urettferdig praksis

Forskning.no: Uvitenhet om gymkarakter

Norges Idrettshøgskole: Læringsfremmende vurdering i kroppsøving

Jorunn Spord Borgen og Gunn Engelsrud: Hva skjer i kroppsøvingsfaget?

Øyvind Bjerke: Hvor vil vi med kroppsøvingsfaget?

Ove Østerlie: Fysiske tester, spøkelser i kroppsøvingsskapet