Utvikling av barns sanser og smaksglede

Gjennom smaks- og sanselek kan du som jobber i barnehage bidra til at barna bruker og bli kjent med sine egne sanser – og bygger selvfølelse og kunnskap om seg selv. Du kan gi dem mulighet til å utforske og bli kjent med nye matvarer. Ved å undre og reflektere sammen, kan barna øve seg på å sette ord på sine egne smaks- og sanserfaringer. Under finner du forslag til smaks- og sanseleker som kan forankres i rammeplanen, og da spesielt i kapitlet «Kropp, bevegelse, mat og helse».

Barnehagen som smaksarena

Barnehagens måltider gir mange muligheter til å skape undring og refleksjon sammen med barna. Gjennom bruk av matvarer eller råvarer som allerede er på bordet (f.eks. knekkebrød eller en skål med druer) kan du skape en spontan stund for undring og refleksjon uten store forberedelser. Ved å smake på ukjent mat og ved å sette ord på opplevelsen, kan barnets smaksrepertoar og språk utvikles og styrkes.

Smaks- og sanselek kan også foregå utenom måltidet. Ved å utforske smaker utenom et måltid får barna mulighet til å konsentrere seg om den eksakte smaken, uten «forstyrrelser» fra andre smaker. Dette kan også være en mulighet til presentere barna for smaker de kommer til å møte i neste måltid. Ved å skape smaksstunder utenom måltidet kan barna få flere møtepunkt med nye uvante smaker, noe som igjen kan bidra til at de blir tryggere på maten.

Forankring i rammeplan

Barn er utforskende og undrende i sin natur. I barnehagen skal denne utforskertrangen og lysten til å lære ivaretas gjennom introduksjon av blant annet nye situasjoner, temaer og materialer. Gjennom arbeid med fagområdet «Kropp, bevegelse, mat og helse» skal barna få mulighet å bruke hele kroppen og alle sine sanser. Kroppen skal være utgangspunkt for å leve, leke, lære og skape.

Du som jobber i barnehagen skal legge til rette for måltider og måltidsaktiviteter, som for eksempel sanse- og smakslekene under, som kan bidra til måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna. Ved å la barna ha rett til sin egen smak gir du dem mulighet til å bli kjent med egne behov og at det er greit å sette grenser for hva man ønsker å spise eller ikke spise. Smaks- og sanseleker gir barna kjennskaper om menneskekroppen og ved å prøve ut nye matvarer kan de bidra til et mer variert kosthold hos barna.

Forslag til sanselek

Utstyr

Rå (skrelt/uskrelt), kokte, og raspet gulrøtter

I begge disse forslagene kan det være fint å være to voksne. En som har ansvar for selve gjennomføringen og som reflekterer og undrer seg sammen med barna, og en som noterer ned alle de ulike beskrivende ordene som kommer opp underveis. På denne måten kan dere lage dere en «ord-bank» som etter hvert vil inneholde mange beskrivende ord og utsagn som dere kan bruke i videre arbeid med sanser og smaker.

Sammen med barna

Snakk om de ulike sansene. Tilpass deltaljenivået etter barnas alder.

  • Syn
    • Hvorfor har vi synet? Hva ser vi med? Hvordan ser en gulrot ut? Hva skjer når vi brekker den i to?
  • Følelse
    • Hva kjenner vi med (hender, fingrer, lepper, tunge, kinn etc.)? Hvordan føles en uskrelt gulrot ut sammenlignet med en skrelt? Hvordan kjennes det ut å tygge en rå gulrot sammenlignet med en kokt eller raspet?
  • Lukt
    • Hva lukter vi med? Hvorfor har vi en nese? Kan dere sniffe som en hund? Hvordan lukter en rå gulrot? Lukter den mer eller mindre enn en kokt eller raspa?
  • Hørsel
    • Hvorfor har vi ører? Hvordan høres det ut når vi tygger en rå gulrot? Er det forskjell i lyden når vi tygger med åpen og lukket munn? Lager den kokte like mye lyd?
  • Smak
    • Hva smaker en rå gulrot? Smaker den kokte eller den raspet annerledes? Smaker noen av variantene mer enn de andre? Smaker det annerledes om vi holder for nesen?

Forslag til smakslek

Utstyr

Brett med små skåler/fat som inneholder råvarer som smaker søtt, surt, salt og bittert.

Forslag til søtt: rosiner, tørket frukt (mango, aprikos etc.), honning (obs, ikke til barn under 1 år!)
Forslag til surt: sitron, kiwi, sure epler
Forslag til salt: bordsalt, oliven, kapers, saltstenger
Forslag til bittert: rucculasalat, pulverkaffe, mørk sjokolade

Sammen med barna

  • Begynn gjerne med det søte først. Dette er noe som appellerer til de fleste og som kan bidra til at barna blir trygge på aktiviteten før de går over til de mer utfordrende og ukjente råvarene.
  • La alle barna få tid til å smake. Be dem gjerne om å lukke øynene mens de smaker. Kanskje de først kan lukte, deretter prøve å suge, før de tygger?
  • Still dem spørsmål som «Hvor i munnen kjenner vi smak», «Hvordan kjennes det ut på tungen?», «Hva kjenner dere nå?», «Var det forskjell på smaken når dere sugde og tygde?» og «Hold dere for nesen og smak – smaker det annerledes nå?». Barna vil nok komme med mange ulike responser på det de smaker på, prøv gjerne å følg opp med spørsmål som «Hvorfor synes du det smakte godt/vondt?», «Var det noe spesielt som gjorde at du likte den bedre/dårligere enn de andre?» etc.

Denne leken tar for seg fire av de fem grunnsmakene våre. Den femte grunnsmaken heter Umami. Dette er en sammensatt smak som kan være vanskelig å beskrive, spesielt for barn, men noen beskriver smaken som «kjøttsmak». Den er blant annet å finne i soyasaus, balsamicoeddik, parmesan og soltørket tomater. Du kan lese mer om den og de andre grunnsmakene her (mat.no).

Medvirkning

Barna kan gjerne tas med i hele prosessen, fra å handle det dere trenger på butikken, til skrelling/tilbereding og opprydding. Kanskje dere sammen kan lage en «serie» med smaks- og sanseøkter der dere på forhånd blir enige om hvilke råvarer dere skal prøve ut. Dette gir også en fin mulighet til å gå gradvis fra de enkle til de mer komplekse og utfordrende smakene.

La gjerne barna få være med å lage en smakstallerken til foreldre, som kan stå fremme i garderoben ved hentetid. På denne måten kan foreldrene få et innblikk i smakene som barna har møtt og barna får en mulighet til å være den som utfordrer de voksne til noe nytt og uvant.

Rett til sin egen smak

Alle barn har rett til sin egen smak og sin egen opplevelse. Det betyr at vi voksne bør ha den tilnærmingen at barna ikke behøver å spise alt eller spise opp alt. Barna kan oppfordres til å prøve, men det er helt greit om de ikke synes det lukter eller smaker godt. Det er også helt greit å ikke smake. I stedet for å si «æsj» og «liker ikke» kan barna øve på å finne andre beskrivelser av sanseopplevelsene. Med denne tilnærmingen lærer barna å være modige og samtidig å stole på egne sanser og erfaringer. Det er også en viktig del av matgleden, å være trygg og nysgjerrig når man prøver noe nytt. Det er ikke noe press. Når det skapes en trygg arena for å prøve seg fram er erfaringen at også de mest skeptiske og forsiktige barna etter hvert tør smake. For å lære å like noe nytt må man smake mange ganger, gjerne 15-20 ganger.

Refleksjon til egen praksis

  • Hvordan presenteres nye matvarer, retter, smaker og matopplevelser i barnehagen vår?
  • Hvordan kan våre egne smakspreferanser påvirke vårt arbeid med mat og barn?
  • På hvilken måte kan vi hjelpe og støtte barna med å uttrykke smaks- og sanseopplevelser med egne ord? Hvilke ord og begreper bruker vi i denne sammenhengen?
  • Hvordan kan hverdagsmaten utforskes?
  • Hvordan ivaretas «retten til sin egen smak» hos barna?

Sapere-metoden – å utforske mat med alle sanser

Mat og måltider er spennende arena for å utforske både maten og sine egne sanser. Sapere-metoden er et nyttig verktøy og en pedagogisk tilnærming til aktiviteter med mat og måltid i barnehagen. Det å stimulere barnas utforskertrang og nysgjerrighet står sentralt. Måltidet vektlegges som en pedagogisk og sosial arena for samhandling og læring.

Metoden kommer opprinnelig fra Frankrike og kjemikeren Jacques Puisais. Han uttrykte en bekymring rundt utviklingen av folks smakspreferanser, at smaken ble mer «ensformig». Både voksne og barn syntes å ha større problemer med å spise bitre, syrlige og harde matvarer og i større grad velge søt og myk mat. For å motvirke dette og hjelpe folk til å utvide sine smaks- og matopplevelser tok han initiativ til å utvikle et pedagogisk verktøy for utforsking mat med alle sanser – Sapere-metoden.

Sapere-metoden har blitt videreutviklet og testet i barnehager og skoler i Sverige og Finland. Boken Sansenes spiskammer, med praktiske eksempler og aktiviteter for barnehagen, er oversatt til norsk.

Filmen viser hvordan en svensk barnehage jobber systematisk med å utvikle barnas smaksopplevelser og matglede.

Litteratur om mat og måltid i barnehagen