Undervisningsressurs for barnehagelærerutdanningen

Formålet med denne undervisningsressursen er å gi studentene kompetanse og konkrete verktøy for å utvikle og gjennomføre mat- og måltidsaktiviteter i barnehagen.

Formål

Innholdet i undervisningen

Oversikt over undervisningsøktene

Praksisoppgave og studenters eksempler og erfaringer

Bakgrunn

Læringsutbytte for Natur, helse og bevegelse

Litteratur

 

Formål

Formålet med undervisningsressursen er å gi studentene konkrete verktøy og ferdigheter som de blir trygge på å bruke sammen med barna. Teori og praksis i undervisningen knyttes til barnehagesettingen og studentene får selv prøvd ut mat- og måltidsaktiviteter. Det tas utgangspunkt i det som står om mat og kosthold i rammeplanen for barnehagen og i retningslinjer for barnehagelærerutdanningen.

Sapere-metoden som rød tråd

Undervisningsressursen viser en praktisk og motiverende tilnærming til å jobbe med mat og måltid i barnehagen. I stedet for å fokusere på «sunt og usunt», «riktig eller galt», oppfordres studentene til å vektlegge nysgjerrighet og utforsking av mat, og å bruke måltidet som en pedagogisk og sosial arena for samhandling og læring. For å oppnå dette er Sapere-metoden blitt brukt som en rød tråd i undervisningen. Sapere er det latinske ordet for «å vite» og «å smake». Sapere-metoden er  en måte å lære og bli kjent med mat og sine egne sanser på. Metoden er et egnet verktøy for pedagogisk arbeid med mat og måltider. Se filmen under om hvordan Sapere brukes i svenske barnehager.

Matvarene/råvarene som er valgt er de samme som befolkningen anbefales å spise mer av; grønnsaker, sjømat og grove kornprodukter. Studentene lærer å lage en grov gjærdeig, grønnsakssupper og fiskeretter. Studentene blir også godt kjent med veiledningsmateriellet fra Helsedirektoratet, Bra mat i barnehagen.

 

Innholdet i undervisningen

Hovedmål

  • Introdusere studentene for Sapere-metoden.
  • Utvikle studentenes kunnskap og forståelse om mat og måltidets rolle i barnehagen.
  • Inspirere og motivere studentene til å jobbe med aktiviteter som utvikler matglede.
  • Øke studentenes kunnskap om hvilke næringsstoffer og matvarer som er viktige for barns utvikling og helse og hvordan de kan øke barnas inntak av grønnsaker, fisk og grove kornprodukter.

Sammenheng mellom teori og praksis

Undervisningen kan deles inn i fire hovedtema som dekkes av både teori og praksis: Matens sensoriske egenskaper og Sapere-metoden, spise- og smaksutvikling, ernæring/kosthold for barn og mat relatert til identitetsutvikling og sosialisering.

Den praktiske delen av undervisningsressursen omhandler det å lage mat som barn liker og som det er både økonomiske og fysiske rammer for å lage i barnehagen. Det er og tatt utgangspunkt i sunne retter som bidrar med næringsstoffer som er viktige for barnas vekst og utvikling. Et annet viktig formål med å inkludere praktisk matlaging er at studentene skal mestre å tilberede rettene og føle seg trygge på at de kan lage noen retter sammen med barna.

I den teoretiske delen lærer studentene om barns smaks- og spiseutvikling. Det er viktig at studentene tilegner seg noe kunnskap om normal spiseutvikling. Samtidig må de vite at de med stor sannsynlighet vil møte barn med ulike utfordringer og som trenger ekstra støtte i spiseutviklingen og individuelle tilpasninger. Temaet matallergi og -intoleranser dekkes svært kort med kilehenvisning til pålitelig informasjon. I delen om ernæring/kosthold til barn vektlegges matvaregrupper det er anbefalt at barn spiser mer av og de næringsstoffene som en vet at norske barn kan ha et lavt inntak av (Ungkost 3). Ernæringsteori blir knyttet til matvalg i praksis. Eksempelvis bruker studentene Kostholdsplanleggeren for å se på hvordan jerninnholdet i brød eller mel varierer med grovheten. I tillegg kan de legge inn sine egne oppskrifter og se på næringsinnholdet.

Et siste tema som er inkludert i undervisningen er mat og måltid relatert til identitetsutvikling og sosialisering. Her kan studentene lese utvalgt litteratur og forberede seg til diskusjon i den siste undervisningsøkten. Det er for øvrig viktig å sette av tid til diskusjon og refleksjon på slutten av hver undervisningsøkt. Det kan også tydeliggjøre hvordan de ulike elementene i hver økt henger sammen. Det er viktig at studentene fra første stund vet at det som foregår i undervisningen skal de bruke og prøve ut i praksisbarnehagen.

Flerfaglighet

Det anbefales at denne undervisningen i mat og måltid foregår parallelt med sammenfallende emner i naturfag. I kunnskapsområdet Natur, helse og bevegelse skal studentene lære om sansene og nervesystemet.

Oversikt over undervisningsøktene

Økt 1 – Matens sensoriske egenskaper og barns spiseutvikling

Teori

Sapere-metoden og grunnsmakene
Barns smaks- og spiseutvikling
Retningslinjer for måltider i barnehagen
Rammeplanen for barnehagen med fokus på mat og måltidet

Kjøkken

Sapere-metoden og grunnsmakene

Økt 2 – Ernæring, kosthold og helse

Teori

Næringsrik og fullverdig mat i barnehagen
Kostholdsplanleggeren og brødskalaen

Kjøkken

Supper av grønnsaker og belgfrukter
Gjærdeig og kornblandinger
(Bruker Sapere-metoden under tilberedelse og måltidet)

Økt 3 – Måltidet, identitet og sosialisering

Teori

Måltidet som pedagogisk arena
Mat og måltider sin funksjon i identitetsutvikling og sosialisering

Fiskesprell

Kjøkken

Enkle fiskeretter
Smoothie
Smakstest av melk og fiskepålegg
(Bruker Sapere-metoden under tilberedelse og måltidet)

Praksisoppgave og studenters eksempler og erfaringer

Studentene fikk i oppgave å utvikle og gjennomføre mat- og måltidsaktiviteter sammen med barna i praksisbarnehagen: Ta utgangspunkt i en rett som brukes i barnehagen. Dere skal videreutvikle denne retten når det gjelder sensoriske egenskaper og næringsinnhold. Det skal også leveres et refleksjonsnotat der dere vurderer prosess og resultat.

Bakgrunn

Denne undervisningsressursen er utviklet for studenter i barnehagelærerutdanningen og omhandler mat og måltider i barnehagen. Undervisningsressursen ble utviklet ved Høgskolen i Bergen (nå Høgskulen på Vestlandet) hvor studentene hadde tilbud om tre studiepoeng innen ‘mat og måltider i barnehagen’ i fagområdet Natur, helse og bevegelse. De tre studiepoengene ble fordelt på 12 undervisningstimer: Tre økter à fire timer, samt veiledning og tilbakemelding på en oppgave gjennomført i en praksisbarnehage. Det var ca. 60 studenter på andre året som prøvde ut og evaluerte undervisningen (se Praksisoppgave og studenters eksempler og erfaringer).

Læringsutbytte for Natur, helse og bevegelse

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om hvordan barn gjennom kropp og sanser lærer om verden og seg sjølv.
  • har kunnskap om (…) kosthold og helse i et flerkulturelle perspektiv (…).
  • har kunnskap om helsefremmende arbeid (…).

Ferdigheter

Studenten

  • kan velje og bruke hensiktsmessige materialer, råvarer, teknikker, redskaper i praktisk arbeid med barn (…).
  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere behov for (..) varierte måltid og god hygiene for barn i barnehagen.

Generell kompetanse

Studenten

  • kan analysere og kritisk reflektere over (..) kosthold (..) som sentrale livskvaliteter og helsefremmende faktorer i barnehagen.

Litteratur Sapere

Litteratur

Annen relevant litteratur