Praksisfortellinger om mat og måltider

Barnehagens måltider gir muligheter for oppdagelse, utforsking, lek og læring. Her kan du lese praksisfortellinger fra studenter som ble utfordret til å ta tak i mulighetene. De gjorde små grep med hverdagsmåltidet, videreutviklet retter og hadde fokus på sanse- og smaksopplevelser og barns medvirkning.

Forankring i rammeplan

  • Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med egne behov, får kjennskap til menneskekroppen og utvikler et variert kosthold.
  • Barnehagen skal bidra til at barna får innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid.
  • Personalet skal legge til rette for at måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna.

 

Praksisfortellinger

Smørbrødverksted

I denne barnehagen lager de ostesmørbrød hver onsdag, og barna er alltid deltakende i prosessen. Vanligvis er standard ingredienser ketchup, norvegia og kokt skinke. I det videreutviklede måltidet laget vi ostesmørbrød i alle farger og fasonger. Grønn pesto, salsa, salami, brie, mozarella, parmesan, tomater, ananas, mais, rå løk, grov sennep var noen av råvarene vi hadde til rådighet.

Før vi begynte å lage ostesmørbrødene fikk barna smake på de ulike ingrediensene. For mange av barna var det første gang de smakte på noen av ingrediensene. Noen barn var skeptiske og ville lukte, ikke smake. Barnas alder var fra 3 til 6 år, og det var klart stor variasjon i ordforrådet. De eldste barna stod frem som fine forbilder, og kunne ofte snu på hele situasjonen; Hvis de eldste turte å smake på noe hendte det ofte at de litt yngre barna ombestemte seg og ville smake likevel.

Det kom frem mange fine diskusjoner ved bordet. Hva er ketchup laget av? Hvorfor smaker det annerledes enn tomat? En gutt foreslo at de kanskje hadde tatt sitron oppi, for det smakte litt surt. Det var mange bastante meninger, særlig blant de eldre, og flere som «elsket» en matvare og «hatet» en annen. Men etter hvert som de prøvde flere matvarer, var det også flere som «eeelsket» det de nå hadde smakt. «Eg skal spørre mamma om vi kan kjøpe sånn grønn, sånn pesto, i dag», var det også en som uttalte.

 Vil du smake eller spise?

Vi sitter ved bordet, og i dag er det varmmat til lunsj. Det skal være brødmat med fiskepinner. Barna sitter klare ved bordet, synger sanger og klapper i hendene med iver. En starter og de andre henger seg på sangen. Alle deltar, de ser på hverandre og smiler og ler. De får fiskepinner, og med majones og sitronsaft til hvis de vil ha. Noen vil ha med én gang, mens andre er mer skeptiske og ser litt på de som har sitronsaft på. Vi snakker om hvordan smaken er, og de ser på hverandres ansiktsuttrykk. Det var litt surt. Spesielt om de prøver med kun litt sitronsaft for seg selv på fingeren.

Etter hvert vil flere smake, og det ender med et fat med sitronsaft midt på bordet der alle som vil dypper fingeren og smaker. Stadig flere vil ha sitronsaft både på fiskepinnen, skiven og fatet – dette var spennende! De som ikke ville smake selv undret seg over ansiktsuttrykket til de andre. Kanskje smaker de annen gang. Noe som var interessant generelt i barnegruppa var at dersom den voksne sa «Vil du spise X?», så ville ikke barna smake på det som var nytt. Men dersom den voksne sa «vil du smake X?», så ville de det. De hadde en klar forståelse av at det var forskjell på de to begrepene (Barna i eksempelet er 2 til 3 år).

Pølse og potetstapp med ALT i!

I denne barnehagen var pølse og potetstapp en stor favoritt. Denne retten er ganske enkel og består vanligvis av pølse i biter og ferdig potetstappe. Men næringsinnholdet er ikke noe å skryte av. Først satt vi oss ned for å videreutvikle retten med tanke på sensoriske egenskaper og næringsinnhold. Vi fant frem til grønnsaker som kunne passe i retten, som gulrotbiter, kokte erter, hakket løk og litt purre. Vi planla for en aktivitet med barna hvor de kunne få undersøke og smake på alle råvarene helt ferske og så i den ferdige retten.

Barna fikk først prøve grunnsmakene, søtt, surt, salt og bittert. Deretter fikk de smake på grønnsakene, pølse og potet. I tillegg hadde vi noen krydder; karri, basilikum, persille og gressløk. Barna fikk lukte, kjenne på, smake og studere råvarene. Deretter lot vi de plassere råvarene innenfor den «grunnsmakskategorien» de mente de tilhørte. Barna hadde ulike meninger om hva som tilhørte hvor, og vi lot dem begrunne hvorfor de valgte som de gjorde.

Vi lot barna medvirke i bestemmelsen om hva vi skulle ta med i potetstappen. Da ville de gjerne at vi skulle prøve alt! De var spente på hvordan favorittretten deres nå ville smake. Resultatet ble ganske vellykket. Det falt i smak hos de fleste barna da alt var kuttet i små biter og blandet sammen. Hvis de ikke likte en spesiell ting, syntes de det ble veldig godt når de smakte det sammen. Noen var glade i gulrot og ble svært fornøyde med hvordan det smakte i potetstappen. Det at de hadde fått vært med på hele prosessen tror vi var avgjørende for noen av barna for å smake. De hadde vært med på å bestemme hvordan retten skulle settes sammen, og de visste nøyaktig hva den inneholdt!

Spisevaner er med på å understreke likheter og forskjeller mellom mennesker, og ved å dele et måltid, får vi noe felles. Gode måltider i et trivelig miljø gir barna en følelse av trygghet og samhold.

Tomatsuppe – fra butikk til suppekjele

Vi startet dagen med å ta med barna på butikken for å handle ingredienser til tomatsuppe. Da vi kom tilbake tok vi litt av alt vi skulle bruke i suppen oppi ulike skåler, og barna fikk lukte og smake. Olje og mel luktet ikke noe, buljong luktet kanel, løk og pepper luktet sterkt og tomaten luktet ketsjup. De hadde delte meninger om hva som smakte best, men alle var enige om at hvitløken smakte verst. Vanlig løk var det to av barna som syntes smakte best.

Deretter fikk barna hjelpe til med å lage tomatsuppe. De fikk smak underveis og da vi hadde kokt opp suppen. De var alle enige om at det smake bedre da ingrediensene var blandet sammen og at løken smake mindre etter vi hadde stekt den. Barna fikk en positiv opplevelse med det å lage «hjemmelaget tomatsuppe». De hadde aldri vært med på det før, og var engasjerte hele veien. Det var mange nye inntrykk og de snakket om dette rundt bordet da vi spiste. De opplevde mestring; De snakket mye om at de hadde vært med å lage maten og til og med hadde smakt på alt.

Et litt annerledes fruktmåltid

I denne barnehagen var det ikke varmmat eller noe form for matbudsjett. Alle barna har med matbokser til måltidene og felles fruktmåltid. Vi laget derfor et litt annerledes fruktmåltid; Vi kuttet opp all frukten i små biter og blandet det sammen; eple, banan, mango, druer, appelsin og kiwi. Dette er frukter alle barna på avdelingen er vant til. For å gjøre det litt er spesielt laget vi en type «saus» av melk, eple og banan, med konsistens som milkshake.

Barnas reaksjon på fruktsalaten var overraskende positiv. Noen spiste med en gang, mens andre brukte tid på å utforske hva som var oppi skålen. Sausen ble servert etterpå, og alle bortsett fra to, ville ha saus på. Fruktsalat og saus gir en blanding av konsistenser, og vi så at barna jobbet litt med dette i munnen. Det var ett barn som sa at han ikke likte fruktsalaten før han hadde smakt. Jeg satt med ham og forklarte hva som var oppi. Han smakte litt etter litt og til slutt var alt spist opp.

Vi hadde regnet med at flere barn kom til å være kritiske til å smake på det annerledes fruktmåltidet, men der tok vi feil. Vi selv hadde en positiv holdning og innstilling, og dette smittet over på barna. Aktiviteten og retten krevde hverken mye tid, utstyr eller kokkekunnskaper! (I denne barnegruppen var det 2- og 3-åringer.)

Havregrøt med eplebiter og kanel

Jeg tok utgangspunkt i havregrøt da det er noe barnehagen har til lunsj av og til. Havregrøt kan ha lite smak og fort bli litt «kjedelig». Ved å tilsette epler gir det en frisk smak på grøten. Jeg moste derfor et eple med stavmikser og kokte inn i grøten. Ved siden av serverte jeg epler i småbiter som barna kunne ta på grøten. Da forandrer konsistensen seg også; Harde biter/»klumper» i myk grøt. Kanel passer sammen med eple og har en lett gjenkjennelig smak og lukt. Kanel var også «dagens lukt».

Barna syntes det var gøy å få grøt til lunsj og at de kunne ha eplebiter på grøten. Ved siden av hadde vi kanel, sukker og rosiner. Alle spiste grøt med eplebitene, noe som overrasket meg litt. Jeg trodde noen kunne være skeptiske til den blandede konsistensen.

I tillegg hadde vi en samlingsstund om grunnsmakene, med barn fra ett til tre år. Først begynte vi å snakke litt om hva vi smaker med og hvordan vi smaker. De utvalgte råvarene for å teste grunnsmakene var sitron, sukker, salt, kaffe (bittert) og utblandet buljong (umami/kjøttsmak). Barna syntes det var veldig spennende å få smake på ulike ting, og alle smakte på nesten alt. Jeg påpekte at de selv fikk velge, og det er helt greit å ikke smake. De kunne i stedet prøve å lukte.

Det virket som barna hadde stor glede av å gjøre disse erfaringene i fellesskap, og de prøvde å sette ord på sanseopplevelsene. For eksempel, da de smakte på buljongen sa en jente «det smaker nesten sånn som saus». Det var veldig interessant og gøy å gjennomføre dette med barna.

Egg i alle fasonger

Egg var noe som fantes i denne barnehagen og som de enkelte ganger laget røre av. Her fikk jeg ideen til å tilberede egg på ulike måter; posjerte, bløtkokte og hardkokte egg, omelett og eggerøre. Ved siden av serverte vi brødskiver, ferske og tørrstekte/toastet. Som krydder hadde vi oregano, salt og pepper. Dagens lukt var oregano, som de også smakte på: «Smaker korn», «smaker tørt» og «æsj» var det de sa.

Posjert egg var ikke noen favoritt. Barna fikke prøve å ta på egget og føle konsistensen. De brukte begreper som «myk», «grisete», «bløt», «vannete» og «æsj». Bløtkokt egg kom bedre ut enn posjerte egg. Det var lettere å tilberede og barna mestret å skrelle dem. De fikk også her lukte, smake og kjenne på egget. De smakte på bløtkokt egg med og uten krydder (salt, pepper og oregano). Også hardkokt egg fikk barna studere. Det var lett for barna å skille eggeplomme og hvite. Barna syntes dette var lett å spise og smaken god.

Omeletten kom best ut i test, og de ble svært overrasket over dette. Barna var med på hele prosessen og fikk se, smake og kjenne på hvordan rått egg (væske) ble omdannet til omelett med fast form. Vi krydret omelett med salt og pepper og til slutt oregano. Jeg fikk klar og tydelig beskjed om at de ikke ville ha oregano på. Men jeg insisterte på at vi skulle prøve, og derfor laget jeg halve uten.

Da omeletten var klar ble jeg møtt med skeptiske blikk. De smakte seg frem til siden med oregano – og likte den veldig godt! Til slutt endte jeg med å krydre litt ekstra oregano på toppen.

Refleksjon til egen praksis

  • Hvordan motiverer vi barna til å smake, utforske og bli nysgjerrige på mat i vår barnehage?
  • Hvordan kan de vokse legge til rette for undring og et utforskende fokus i hverdagsmåltidet?

Aktuelle lenker og litteratur

 

Takk til studenter fra barnehagelærerutdanningen på Høgskulen på Vestlandet, studieåret 2014/2015.