Film om natur og friluftsliv i barnehagen

I filmen «Natur og friluftsliv i barnehagen» ser vi hvordan «Hundremeterskogen» blir brukt som en naturlekeplass for barn i alderen 2-6 år.

Forankring i rammeplanen

  • Barnehagen skal bidra til at barna opplever trivsel, glede og mestring ved allsidige bevegelseserfaringer, inne og ute, året rundt.
  • Barnehagen skal bidra til at barna opplever å vurdere og mestre risikofylt lek gjennom kroppslige utfordringer.
  • Personalet skal legge til rette for mangfoldige naturopplevelser og bruke naturen som arena for lek, undring, utforsking og læring.

Natur og friluftsliv i barnehagen

Hundremeterskogen

Navnet «Hundremeterskogen» har vi lånt fra Ole Brumm og vennene hans fordi vi synes navnet passet godt på denne skogen. Begrepet kan omfatte alle naturområder der barn leker, et lite buskas i nærheten av boligfelt, eller et skogområde i nærmiljøet som er tilgjengelig for barn helst ikke lenger enn et par hundre meter unna for at tilgjengeligheten skal være i rimelig gangavstand fra boligfelt (Thorèn 2009). Området trenger ikke å være stort – men stort nok til at barn kan utfolde seg i lek og fysisk aktivitet for «hundre meter for et lite barn er kjempestort det».

 

Naturen – enten det er en skog, en strand, en bekk eller et fjellområde, representerer et dynamisk miljø og en røff lekeplass som stimulerer barns fysiske aktivitet og motoriske utvikling gjennom varierte utfordringer og spenningsfylte situasjoner. Naturen, her eksemplifisert gjennom «Hundremeterskogen», er et miljø med høyt biologisk mangfold, skiftende klima, ulike årstider og en kontinuerlig endring av den økologiske syklusen. Landskapets form med bakker og skrenter er utfordringer som bara lærer å mestre. Vegetasjonen gir ly og skjul med muligheter til hyttebygging og trær til å klatre i. Åpne sletter inviterer til løpe- og fangeleker, tumleleker og akrobatikk.

«Affordances» – barn ser etter naturens bruksmuligheter

Barn har en funksjonell tilnærming til det fysiske miljøet: de tolker omgivelsen ved å ta dem i bruk. Barn oppsøker, oppdager og utforsker miljøet og ser umiddelbart muligheter for bruk. Dette kaller Gibson (1979) for «affordances». Barna tolker umiddelbart muligheter («affordances») for lek i omgivelsene og tar dem i bruk. Hvordan barn tolker landskapet ser vi gjennom lek og de aktiviteter barna umiddelbart foretar seg i landskapet. Barnas tolking av landskapets muligheter vises gjennom barnas adferd gjennom lek og bevegelse. Vi ser hvordan barna tar landskapet i bruk gjennom fysisk motorisk adferd der de bruker de grunnleggende bevegelsene i variert utførelse avhengig av landskapets muligheter og av barnets erfaring og motoriske kompetanse.

Det finnes mange muligheter for individuelle tilpasninger. I skogen finnes det ulike bevegelsesmuligheter: krabbe, krype over og under grener og busker, trær med lav greinsetting blir gode klatre-trær, bergknausen blir en utfordrende klatrestein, stubber kan klatres opp på og hoppes ned fra, løsmaterialer som kongler og pinner kan manipuleres, kastes og fanges. Løst materiale og busker kan bygges med og bli til hytter og kreative konstruksjoner. Det synes som om barn umiddelbart tolker muligheter i naturen og tar dem i bruk gjennom funksjonell motorisk lek og fantasilek (Fjørtoft 2010).

Naturen er en stimulerende læringsarena

Flere studier beskriver betydningen av barns kontakt med natur og flere dokumenterer at barn ønsker seg lekeområder med utfordringer, spenning, grønne områder med muligheter for å gjemme seg bort. Bevegelser læres alltid i en kontekst – i samspill- med omgivelsene og i samsvar med hvordan individet oppfatter omgivelsene som en arena for lek og bevegelse.

Det er særlig to studier som dokumenterer læringseffekter på motorisk utvikling gjennom lek i natur (Grahn m.fl. 1997, Fjørtoft 2000). Begge studiene dokumenterer positive effekter på motorisk utvikling hos barnegrupper som er i daglig interaksjon med natur sammenlignet med grupper som leker på tradisjonelle lekeplasser. I min egen studie lekte forsøksgruppen (5-7 år) regelmessig hver dag i skogen. I løpet av forsøket som varte ut et barnehageår utviklet denne gruppen seg betraktelig og signifikant bedre motorisk enn referansegruppa som den ble sammenlignet med. Konklusjonen fra begge studiene er at naturen representerer en allsidig og variert lekeplass for barn der barnas grunnleggende bevegelser blir stimulert og som fører til en gunstig motorisk utvikling. Det viser seg å være en god sammenheng mellom læringsmiljø og læring av bevegelser (Fjørtoft 2004, 2010).

Motorisk læring og utvikling er fundamentalt i barns utvikling og bør vektlegges mer bevisst gjennom hele barnehagealderen. Barn lærer bevegelser og tilegner seg kroppslige erfaringer gjennom utforsking av miljøet. Det anbefales at barnehager som har tilgang på naturområder benytter disse bevisst i utelek og som en aktiv lek- og læringsarena i barnehagens pedagogisk virksomhet.

Refleksjon i egen praksis

  • Hvilke muligheter til lek ser barna i «Hundremeterskogen» til din barnehage?
  • Hvordan påvirker omgivelsene aktivitetsnivået i den kroppslige leken?
  • Hvordan tilrettelegger og veileder vi barna til allsidig lek i naturen?

Referanser

Fjørtoft, I. 2000. Landscape as Playscape – Learning effects from playing in a natural environment on motor development in children. Doctoral dissertation. Norwegian University of Sport and Physical Education. Oslo.

Fjørtoft, I. 2001. The Natural Environment as a Playground for Children: The impact of Outdoor Play Activities in Pre-Primary School Children. Early Childhood Education Journal, Vol. 29, No.2

Fjørtoft, I. 2004. Landscape as Playscape. The effect of natural environments on children’s play and motor development. Children, Youth and Environments, 14(2). http://www.colorado.edu/journals/cye/

Fjørtoft, I. 2010. Fysisk aktivitet i barnehagen. I: Willumsen, B.U. og Holthe, A. (red.) Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen – barnehagen som arena for folkehelsearbeid. Kap. 9, s. 120-137. Universitetsforlaget. Oslo.

Fjørtoft, I: 2010. Barn og bevegelse: Læring gjennom landskap.  I: Sandseter, E.B.. m. fler: ”Barns kroppslighet – arbeid med kropp, bevegelse og helse i barnehagen”. Barnas Barnehage 3, Kap. 9, s. 170.185.  Gyldendal Norsk Forlag AS.

Gibson, J. 1979. The ecological approach to visual perseption. Boston: Houghton Mifflin Company.

Grahn, P., Märtensson, F., Lindblad, B., Nilsson, P., Ekman, A., 1997. UTE på DAGIS. Stad & Land 45: Movium, Sveriges lantbruksuniversitet, Alnarp.

Thorén, A-K. 2009” Det grønne som struktur – et grunnlag for parkpolitikken” (The concept of urban green areas as a structure – a basis for park policy” s. 85 – 102 i Hedfors, P. (red.) Urban naturmark i landskapet en syntes genom landskapsarkitektur” Festskrift til Clas Florgård Institutionen för stad och land, SLU ISBN: 978-91-85735-14-3