Måltider og blodsukker

Store svingninger i blodsukker kan gi dårlig konsentrasjon, uro, slapphet og sultfølelse. For å yte best mulig i løpet av en dag, både når det gjelder konsentrasjon og fysisk aktivitet, er det anbefalt å spise regelmessig og variert for å holde jevnt blodsukker. I dette forsøket skal elevene måle sitt eget blodsukker, og se hvordan blodsukkernivået endrer seg etter ulike typer måltider. Gjennom praktiske øvelser får elevene personlige erfaringer som grunnlag for faglig diskusjon og refleksjon rundt sammenhengen mellom kosthold og helse.

Elev måler blodsukkerverdi

Forslag til læringsmål

Eleven skal

  • kunne bruke digitale verktøy for å planlegge og vurdere næringsinnholdet i et måltid
  • kunne reflektere og delta i diskusjon rundt sammenhengen mellom måltidssammensetning og påvirkning på blodsukkeret
  • kunne bruke digitale verktøy for å presentere sammenheng mellom tid og blodsukkernivå

Flerfaglig samarbeid

Opplegget egner seg godt for et flerfaglig samarbeid med mat og helse og naturfag.

Ved å se undervisningsopplegget i sammenheng med opplegget «Fysisk aktivitet og intensitet» kan man se de to hovedområdene i valgfaget i sammenheng og oppnå dypere forståelse, noe som er i tråd med formålet med faget.

Utstyr

Ulike måltider

Tidsmåler

Blodsukkermålere

Håndvask eller håndsprit

Tørkepapir

Plaster

Avfallsposer

Tidsbruk

Forberedelser 90 minutter. Kan gjøres en uke på forhånd.

Gjennomføring 90-120 minutter.

Forberedelser

Det må planlegges minst to måltider som skal sammenlignes. Elevene kan gjerne delta i planleggingen ved å bruke Kostholdsplanleggeren. Måltidene bør ha tilsvarende mengde energi og karbohydrater, men der typen karbohydrater (tilsatt sukker og kostfiber) er forskjellig.

Her er to eksempelmåltider:

Til venstre: Havregryn (40 g) med jordbær (80 g) og lett melk med vitamin D (150 g):

238 kcal, 43 g karbohydrater, derav 5.9 g kostfiber og 0 g tilsatt sukker.

Til høyre: Cornflakes (40 g) med sukker (1 ss, ca 8 g) og lett melk med vitamin D (150 g):

240 kcal, 50 g karbohydrater, derav 1.4 g kostifber og 8 g tilsatt sukker.

Det er viktig at måltidene ikke er for store, slik at blodsukkeret når en topp og er på vei ned igjen før undervisningstiden er over. Et passe måltid kan inneholde totalt ca 45-50 g karbohydrater.

Det blir lettest å se sammenhengen mellom blodsukker og måltidet dersom den første blodprøven representerer fastende blodsukker, dvs at det er 8-12 timer siden siste måltid. Det passer derfor bra å gjennomføre dette i første skoletime slik at elevene møter uten å ha spist frokost hjemme. Et alternativ er at elevene ikke spiser lunsj i løpet av dagen, og at forsøket da gjennomføres mot slutten av skoledagen. Da er det viktig å være oppmerksom på at noen elever i ungdomsskolen normalt ikke pleier å spise frokost og poengtere hvor viktig det er å spise frokost denne dagen.

Gjennomføring

  • Stoppeklokken startes ved første blodprøve, t=0 min. Skriv ned tidspunktet og tallet for blodsukkernivået. Her er tekst og bilder som viser hvordan blodprøven tas.
  • I løpet av de første 15 min etter at stoppeklokken er startet må hele måltidet spises.
  • De påfølgende blodprøvene måles ved:

15 min – 30 min – 45 min – 60 min – 90 min (og eventuelt 120 min)

 

Det må ikke spises eller drikkes noe annet enn det planlagte måltidet mens forsøket pågår.

Innimellom blodprøvene kan elevene gjerne jobbe med fagstoff knyttet til temaet. Da kan de samtidig kjenne etter og notere hvordan de føler seg når det gjelder konsentrasjon og sultfølelse.

Elevene kan presentere blodsukkermålingene grafisk med tid (minutter) langs X-aksen, og blodsukkermålingen langs Y-aksen.

Forslag til refleksjonsspørsmål

Ta utgangspunkt i læringsmålene og elevgruppen for å finne problemstillinger å reflektere rundt. Ved å gjennomføre, oppleve og kjenne etter får eleven en egen erfaring som kan brukes som utgangspunkt for refleksjon.

  • Hender det at du ikke spiser frokost og eller lunsj? Hvorfor/hvorfor ikke?
  • Merker du noen forskjell på konsentrasjon og læring de dagene du ikke har spist frokost eller lunsj?
  • Tror du de to måltidene vil utgjøre en forskjell i blodsukkerstigning? Hvorfor/hvorfor ikke?
  • Kunne måltidet du spiste i dag tilsvare en vanlig frokost eller lunsj for deg?
  • Hvordan har du følt deg i tidsrommet fra du spiste forsøksmåltidet (sultfølelse, konsentrasjon, opplagthet)?
  • Beskriv blodsukkerkurven, prøv å forklare hva som skjer.
  • Er blodsukkerkurven forskjellig hos dem som spiste ulike måltider?
  • Var det noen som ikke spiste noe? Hvordan er deres blodsukkerkurve?
  • Hvilke andre faktorer kan påvirke blodsukkeret, stemmer dette med det dere observerer?

Filmene «Skolemateksperimentet» kan være gode utgangspunkt for refleksjon. Episode 2 er særlig relevant for diskusjonen rundt små måltid med høyt sukkerinnhold.

Variasjon og tilpasset opplæring

Elevene kan selv ta del i planleggingen av måltidene ved å bruke Kostholdsplanleggeren. Her er det mulig å tilpasse undervisningen i forhold til digital kompetanse og fagkunnskap.

Det er for noen knyttet spenning til selve blodprøven. På måleapparatenes hjemmeside finner man gjerne videoer som demonstrerer blodprøvetakingen. En slik demonstrasjonsvideo kan vises for å forberede elevene på det som skal skje.

Dersom ikke alle elevene av ulike grunner ønsker å ta blodprøve, bør det aksepteres. En løsning er at elevene deles inn i grupper der en eller to i gruppen tar blodprøve. Alle elevene i gruppen kan likevel spise og registrere hvordan de føler seg i skjemaet.

Det kan være en god erfaring at man gjennomfører opplegget to ganger, og at alle får oppleve hvordan begge måltidene virker inn på seg selv.

Man kan også tenke annerledes i sammensetningen av måltidet. Godteri som inneholder sukker men ellers få andre næringsstoffer, eller ingen måltid i det hele tatt, kan være en variant som demonstrerer effekten på konsentrasjon enda tydeligere.

Et blodsukkermål er en helseopplysning. Det oppfordres derfor til å ta etiske hensyn ved gjennomføring av opplegget. Ha gjerne fokus på relative verdier (stigning og senkning) og se gjerne på trender innenfor gruppen fremfor å trekke frem enkeltelever. Avdekkes det blodsukkermål som er særskilt lave eller høye, anbefales det at foreldre og/eller skolehelsetjenesten blir informert.

Grunnleggende ferdigheter

Til dette forsøket benytter vi flere av de grunnleggende ferdighetene for å øke kompetansen i faget. Under følger noen forslag som også kan ses på som et ledd i variasjon eller progresjon.

Digitale ferdigheter

Regning

  • Forståelse og bruk av benevnelser for energi og næringsinnhold i matvarer
  • Forståelse av benevnelse for blodsukkernivå i blodet
  • Systematisering og sammenligning av resultater
  • Grafisk fremstilling av resultater

Lesing

  • Forståelse og bruk av fagbegreper og benevnelser knyttet til næringsstoffer og blodsukker
  • Lese ulike kilder; oppskrift, bruksanvisning, digitale kilder
  • Tolke og reflektere rundt resultater

Skriving

  • Tankekart
  • Skriftlig fremstilling av resultater, eks: plakat, digital presentasjon, faktatekst

Muntlige ferdigheter

  • Delta i refleksjon og diskusjon rundt problemstilling
  • Muntlig fremstilling av resultater

Underveisvurdering

Underveisvurdering i fag skal brukes som et redskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker kompetansen sin i fag. Se forskrift til opplæringsloven kapittel §3-11.

Forutsetninger for økt kompetanse styrkes dersom elevene;

  • Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem
  • Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller presentasjonen
  • Får råd om hvordan de kan forbedre seg
  • Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

Se nærmere om 4 prinsipper for god underveisvurdering her

Vurderingen bør ses i sammenheng med formålet med faget.

For videre fordypning om kosthold og helse