Helsefremmende skolefritidsordning

Gjennom prosjektet «Folkehelse og nærmiljøkvaliteter – Helsefremmende nærmiljøkvaliteter for SFO» i Hordaland settes det fokus på skolefritidsordningen som en viktig arena i nærmiljøet.

Foto: Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet

Prosjektet var en del av et større kompetanse- og utviklingsprogram «Folkehelse og nærmiljøkvaliteter» i regi av Helsedirektoratet. Tilbudet ble gitt til universiteter og høgskoler i samarbeid med kommuner og fylkeskommuner i fem fylker.

Hordaland, Finnmark, Nordland, Vest Agder og Aust Agder satte i gang et utprøvingsarbeid om utvikling av kunnskap om sammenhenger mellom folkehelse og ulike faktorer i nærmiljøet og hvordan disse kan påvirke helsen. Fokuset i prosjektet er på hvordan nærmiljøfaktorer kan bidra til å fremme helse og trivsel.

Hordaland valgte å fokusere på skolefritidsordningen (SFO) som tema for folkehelseprosjektet i fylket. Fagansatte fra Høgskolen i Bergen (HiB), både Avdeling for Lærerutdanningen og Avdeling for Helse og sosial har bidratt i kompetansedelen sammen med Regionalavdelingen i Hordaland fylkeskommune (HFK). Alle prosjektskolene har selv drevet fram og bestemt innhold og tiltak i sine nærmiljø i samarbeid med kommunen og lokale aktører, og med veiledning fra HFK og HiB.

Deltakende kommuner og skoler:

Bergen kommune: Slettebakken skole. Løvås skole, Christi Krybbe skole

Sund kommune: Skogsvåg skule, Pollen skule, Stranda skule

Osterøy kommune: Lonevåg skule, Valestrand skule

 

Fysisk aktivitet og kosthold på dagsorden: eksempler fra to skoler

Skogsvåg skule i Sund kommune og Slettebakken skole i Bergen kommune var to av de deltakende skolene i prosjektet. Her kan du lese hva de gjorde for å bedre trivsel og folkehelse i sin skole.

Skogsvåg skule

Barn som går på rulleskøyter i en gymsal
Foto: Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet

Ved Skogsvåg skule i Sund kommune ønsket de ansatte og ulike samarbeidspartnere i nærmiljøet å sette fokus på rammene for fysisk aktivitet gjennom sitt lokale prosjekt «Nærmiljøarena – Skogsvåg skule». Skolen har totalt 114 elever, og er en relativt ny skole bygget i 1997.

Bente Helen Sangolt er rektor ved Skogsvåg skule, og har sammen med SFO-leder Monica Therese Forland og lærer Åsgeir Litlere, stått for ledelse av prosjektet ved skolen.

– Et av målene med prosjektet var å spre det til flest mulig, og å bruke de ressursene som er i nærmiljøet, sier Sangolt.

I tillegg til ansatte, elever og foresatte har skolen også samarbeidet med bygglinjen på Sotra videregående skole, entreprenører, den lokale kjøpmannen, Skogsvåg kvinne- og familielag, og barnehage i nærmiljøet.

 

Leikeskog og rulleskøyter

Utbygging av Leikeskogen har vært et av hovedtiltakene i prosjektet. De ansatte har sammen med elevene laget stier, broer og trapper opp mot Leikeskogen. I selve Leikeskogen er det laget en Tarzanløype, grue til matlaging, lavvo, slengdisse og vennskapsdisse.

Leikeskogen utgjør en del av nærmiljøet til skolen, men er ikke en del av skolen eller kommunens eiendom. – Private grunneiere lar oss bruke skogen og har gitt oss tiltalelse til å lage stier og broer i dette området. Det er vi veldig takknemlige for, sier Sangolt.

En dag i uken kan elevene gå på rulleskøyter i SFO-tiden. – Dette har blitt en veldig populær aktivitet blant barna, sier SFO-leder Monica Therese Forland. Hun ser at denne aktivitet inkluderer alle barna, selv de som ikke er like glad i å være i fysisk aktivitet. – Alle barna gleder seg til denne aktiviteten og ser fram til neste gang det er deres tur, sier Forland.

Elevmedvirkning i fokus

Elevene ble involvert i prosjektet allerede tidlig i prosessen. I skolen er prosjektet tatt opp i elevråd og i klasser. Mange av barna har tegnet skisser for hvordan de så for seg hva de nye aktivitetene kunne være.

Folkehelse inn i skolens virksomhetsplan

Gjennom å bruke og å sette i stand Leikeskogen, har skolen/SFO også jobbet tverrfaglig. Prosjektet er innarbeidet i timeplanene. Elevene har skrevet logg over aktiviteten som del av norsk-faget, og de har både matte og kroppsøving når de er i Leikeskogen.

Selv om SFO var utgangspunktet for prosjektet, har skolen klart å integrere prosjektet som en del av hele skolens virksomhet. Dette er en av suksessfaktorene for prosjektet, mener rektor Bente Helen Sangolt.

             «Gjennom prosjektet har vi satt folkehelse på timeplanen».

 

Video fra aktivitetene ved Skogsvåg skule


Slettebakken skole

SFO_frokost2_web
Foto: Lisbeth Sæthre

Ved Slettebakken skole i Bergen kommune kalte de prosjektet sitt for «Godt kosthold for en god hverdag». Slettebakken er en skole med totalt 264 elever, og hvert skoleår er det rundt 110-130 som bruker SFO ved skolen. Omtrent 30 % av elevene på skolen er flerspråklige. – En av skolens utfordringer var at morgenen var preget av en del uro, og mange barn spiser ikke frokost før de kommer på skolen. Gjennom prosjektet ville de derfor sette fokus på gode og trygge rammer for SFO-måltid for å få en god start på dagen.

Med måltidet i fokus – frokost på SFO

«Det sosiale samspillet rundt et måltid er viktig for oss, ikke bare maten»

(SFO-leder ved Slettebakken skole Lisbeth Sæthre).

Alle barna som er på SFO får nå tilbud om frokost når de kommer om morgenen. Sæthre beskriver blant annet måltidet som en arena for å redusere språklige barrierer, og at maten og måltidet kan være noe som knytter barna sammen og virker inkluderende.

 

Samarbeid skole-hjem

I arbeidet med prosjektet har de hatt et spesielt fokus på samarbeid med foreldre. Gjennom å arrangere matdag på FN-dagen fikk de involvert foreldrene, som har bidratt ved å lage og servere mat fra ulike land.

– Samarbeid med foreldre er veldig viktig, og det skaper en trygghet for elevene å ha foreldrene med, sier Sæthre. Siden dette er en skole med mange flerspråklige barn har samarbeidet med foreldrene også vært en måte å øke kjennskap til ulike mattradisjoner.

-Vi ønsker også etter hvert å utvide prosjektet ved at foreldre kan bidra i matlagingen sammen med skolen, og at barna også skal få lage egne oppskriftsbøker, sier Sæthre.

I tillegg til samarbeid med foreldre, har skolen i sitt prosjekt fokusert nærmiljøet ved å bruke uteområde ved skolen. Nærbutikk, lokalt idrettslag, og SFO-nettverk i bydelen har vært noen dem de har hatt et samarbeid med.

 

Matgrupper og elevsamarbeid

En gang i uken lager elever på fjerde trinn mat gjennom egne matgrupper i SFO-tiden. – Vi er opptatt av prosessen å lage mat fra bunn, og det at elevene gjør noe sammen, sier Sæthre. Maten spiser de sammen etterpå, og de inviterer de andre barna på SFO og serverer dem maten de har laget.

 

 Tiltakene vil vedvare og videreutvikles

SFO 4. trinn på Slettebakken skole Foto: Lisbeth Sæthre
SFO 4. trinn på Slettebakken skole
Foto: Lisbeth Sæthre

I følge prosjektledelsen ved skolen/SFO’en har dette vært et vellykket prosjekt, og de mener at tiltakene, med tilbud om frokost, og andre aktiviteter, har dempet uroen, og bidratt til samhold mellom barna og de voksne.

Tiltakene i skolen kommer til å vedvare utover prosjektperioden, og de ønsker å videreutvikle arbeidet med mer elevinvolvering, flere tiltak og mer samarbeid med aktører i nærmiljøet.

– Vi vil prøve å gjøre vårt til at alle elevene blir inkludert og at de alle får et likt tilbud, sier Sæthre.

 

Prosjektet i Hordaland, og de lokale skoleprosjektene, er også omtalt i rapporten: «Evaluering av kompetanseprogrammet «Folkehelse og nærmiljøkvaliteter» som tar for seg satsingene i alle de fem fylkene.

Den 19. januar ble det holdt en heldags erfaringssamlingen på Høgskolen i Bergen for alle de deltakende skoler. Artikkelen «Mye entusiasme i SFO-prosjekter» omtaler prosjektet og erfaringssamlingen.

 

Helsedirektoratets evalueringsrapport

Evaluering av kompetanseprogrammet «Folkehelse og nærmiljøkvaliteter» som Universitetet i Agder (UiA) i samarbeid med Høgskolen i Bergen (HiB) har gjennomført på oppdrag for Helsedirektoratet er nå tilgjengelig.

Kompetanseprogrammet ble gjennomført i 2013–2014 ved fire ulike universiteter og høgskoler i samarbeid med respektive fylkeskommuner. Evalueringen av dette arbeidet ble i hovedsak gjennomført høsten 2014. Hovedhensikten med rapporten er å gi innspill til Helsedirektoratet om folkehelsepolitikk og nærmiljøkvaliteter samt bidra med innspill om utvikling av utdanningsprogrammer om folkehelse ved aktuelle utdanningsinstitusjoner.

Målgruppe: Kommuner og fylkeskommuner.

Les rapporten her: Evaluering av kompetanseprogrammet «Folkehelse og nærmiljøkvaliteter» i fem fylker

Ny folkehelsemelding: Mestring og muligheter

I den nye stortingsmeldingen Mestring og muligheter, Meld. St. 19, er nærmiljø og fysisk aktivitet noen av fokusområdene. Det er til sammen 67 treff for «nærmiljø» i stortingsmeldingen.

Se spesielt kap.6 s.116-121 og kap 2.2.2 – 2.4 – 3.2 – 4.4.2  og boksene 2.2-3.7-3.8-3.9.

Les folkehelsemeldingen her: Mestring og muligheter, Meld. St. 19 (2014-2015)