Grønne lunger

Nærhet til ulike naturområder kan bidra til at mennesker i alle aldre har muligheter for å være i fysisk aktivitet utendørs. De grønne lungene kan også bli viktige lærings-, kunnskaps- og danningsarenaer.

Foto: Senter for nye medier, HiB

Hva er grønne lunger?

Grønne lunger er grønne omgivelser ute, under åpen himmel, med variert vegetasjon og ulike typer landskap i og ved byer og tettsteder. Grønne lunger er ofte mindre naturområder, kommunale friområder, deler av natur- og kulturlandskap eller kanskje private eiendommer. Områdene kan også være parker og ulik urban grønnstruktur (Husqvarnagroup, 2013).

Grønne lunger er blitt en samlebetegnelse på varierte naturområder i nærmiljøene, der hvor folk bor, hvor barn i flere generasjoner har lekt, drevet en form for friluftslivs- eller speideraktiviteter eller for eksempel bygget hytter. Begreper som naturlekeplass, uteklasserom, «100-meters skog» eller mer lokale navn som «eventyrskogen» eller «trollskogen» er ofte brukt.

Hvorfor trenger vi grønne lunger?

Nærhet til ulike naturområder kan bidra til at mennesker i alle aldre har muligheter for å være i fysisk aktivitet utendørs og dermed kan områdene i seg selv være avgjørende for å bedre folkehelsen (Grahn & Stigsdottir, 2010; Stigsdottir, 2004). De grønne lungene er viktige arenaer for å utøve friluftslivsaktiviteter i nærmiljøene. Friluftsliv eller nærfriluftsliv kan være med å gi økt forståelse og interesse for å ta vare på naturverdier og kulturminner. Å møtes på tur ute, bruke en park eller et skogholt som en sosial møteplass, føle årstidene og kjenne på variert klima og dermed bruke alle sansene ute i naturen er et behov hos mange. De grønne lungene kan bety mye for trivsel, økt livskvalitet, muligheter for barns egenstyrte lek i naturen og opplevelser under åpen himmel for ulike aldersgrupper (Bagøien & Storli, 2013). Grønne lunger er viktige lærings-, kunnskaps- og danningsarenaer for den pedagogiske virksomheten i barnehager, skoler og høyere utdanning (Jordet, 2010).

Hvem kan bruke og utvikle områdene?

For mindre områder, definert som grønne lunger, er det slik at alle kan bevege seg i og benytte seg av kommunale friområder. På private eiendommer må eierne kontaktes. For å gjøre inngrep som å rydde, beskjære trær, lage stier, sette opp benker eller kanskje bygge noe, må eierne, private eller kommunen, kontaktes. Deretter kan alle bruke stedene, både ansatte i barnehager og skoler, barn og unge, privatpersoner og frivillige organisasjoner. Alle disse kan også bidra med rydding, vedlikehold og eventuelt videreutvikling, gjerne sammen med for eksempel private og kommunale bedrifter eller kommunens grønn etat.

For bruk og utvikling av større naturområder vil det være aktuelt å forholde seg til Miljøverndepartementets Handlingsplan fra 2013: Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftsområder  (Miljøverndepartementet, 2013)I planen vil man finne informasjon om sikring, prioritering av områder, tilrettelegging og driftsansvar samt fylkesvis oversikt over de statlige sikrede områdene. I tillegg tar handlingsplanen for seg ulike virkemidler og status for ivaretakelse og tilrettelegging av arealer for friluftsliv.

Hvem kan ta initiativ til å finne, bevare og bruke grønne lunger?

  • Kommunen og eventuelt Grønn Etat kan ta initiativ til å tilrettelegge grønne lunger i alle bydeler og på alle tettsteder hvor folk bor.
  • Skole- og barnehageeiere kan ta initiativ til å tilrettelegge ulike grønne lunger til bruk i barnehagens pedagogiske virksomhet eller for opplæringen i skolen.
  • Skole- og barnehageledere, lærere i barnehage og skole og ansatte i SFO kan ta initiativ til å tilrettelegge grønne lunger slik at det kan gjennomføres pedagogisk virksomhet på stedene.
  • Frivillig sektor eller foreldre kan ta initiativ til å sikre, bevare og lage en plan for vedlikehold av de grønne lungene i nærmiljøet.

 

Hvordan går en fram?

Kjenn ditt nærmiljø

Med utgangspunkt i f.eks skolen eller barnehagen som sentrum kan man kartlegge og få kjennskap til områder innenfor en radius av 500 m, 1000 m og/eller 1500m. Et kommunalt kart kan benyttes og man kan gå sammen om å merke av hva som finnes i gangavstand fra skolen (Hare et al, 2010).

Man kan markere av naturområder, veier, stier, kulturminner eller andre steder som kan være et potensiale i nærmiljøet. Husk at selv de mest utakknemlige stedene kan benyttes som en kunnskapskilde i uteundervisning eller kan oppgraderes hvis noen tar initiativ.

Dette kan være en del av et faglig opplegg i skolen hvor elever bidrar. Det kan også gjøres som et samarbeidsprosjekt i nærmiljøet i regi av frivillig sektor eller man kan få hjelp fra kommunen.

Identifiser ildsjeler og samarbeidspartnere

Uansett hvem som har en ide om å kartlegge, rydde, bruke eller vedlikeholde en grønn lunge trenger man andre å samarbeide med. Finn ildsjeler blant kolleger, naboer, pensjonister, ansatte i barnehagen eller skolen, foreldre eller noen i offentlig, privat eller frivillig sektor.

Hva kan samarbeidspartnerne bidra med?

Ildsjeler kan brukes til alt fra å gi informasjon, være med å tenke strategi, søke penger, drive dugnad, være med barn på tur, etterutdanne lærere eller lede en workshop.

Ulike samarbeidspartnere, også frivillige organisasjoner og velforeninger kan brukes til å få ut informasjon om det offentlige rom og ulike naturområder, sette i gang aktiviteter på dag-, ettermiddag- og kveldstid.

Ulike samarbeidspartnere kan også bidra med å få laget en enkel brosjyre som viser nærmiljøet og de grønne lungene og gjerne gi tips til aktivitetsmuligheter for ulike brukere. Brosjyren kan være i papir eller digital. En gratis APP kan være en god ide.

 

Tverrsektorielt samarbeid

Det må være et mål at ulike sektorer i kommunen samarbeider. Slikt samarbeid kan for eksempel være at kommunens driftsavdeling er i dialog med skoler når naturområde skal ryddes eller trær beskjæres. Andre prosjekter kan være barnehager og skoler som planlegger aktiviteter og informerer enten kommunen, lokalavisen, museet, idrettslaget eller pensjonistforeningen. Tverrsektorielt samarbeid kan også dreie seg om informasjonsflyt mellom ulike organisasjoner innenfor frivillig sektor som f.eks Friluftsråd eller informasjonsflyt mellom offentlige, privat og frivillig sektor på tema som gjelder naturområder og grønne lunger (Tordsson & Vale, 2013; Folkehelsemeldingen, 2015; Sletteland & Donovan, 2012).

Tverrfaglig undervisning eller arbeid med ulike tema i barnehage og skole

I barnehager og skoler er det bare å gå i gang med å flytte deler av virksomheten ut i nærmiljøet til ulike naturområder og grønne lunger. I de tilfellene hvor målene for den planlagte virksomheten tilsier at uteundervisning vil gi høy måloppnåelse må dette skje. Den Generelle delen og Fagplandelen i Læreplanverket for skolen (K06) eller Rammeplanen for barnehagen (Kunnskapsdeartementet, 2011) legger føringer og gir gode muligheter for å flytte deler av virksomheten ut under åpen himmel.

Hundremeterskog2
Foto: Senter for nye medier, HiB
Grønne lunger – behov for fysiske tiltak slik at stedene lettere kan benyttes
  • Planlegg og finn fram til samlingssteder
  • Skap trygge ruter og legg til rette for god tilkomst
  • Bevar og skap forskjelligartede områder i nærmiljøene
  • Sørg for gode samlingsplasser i områder som er godt egnet til lek og/eller uteundervisning
  • Sørg for plass til ulike aktiviteter for ulike aldersgrupper
  • Sørg for at det finnes både samlingsplasser, men også gode plasser for lek, fysisk aktivitet og nærfriluftslivsaktiviteter
  • Tenk sporløs ferdsel
  • Vær oppmerksom på at noen steder ute kan bli veldig slitt og forbrukes, husk derfor på å ha mange ulike steder som kan benyttes
Hva må ofte gjørs?
  • Lag en plan (både langsiktig og kortsiktig). Informer om planen i kommunen.
  • Rydde boss og gammelt hageavfall. Noen må starte en dugnad.
  • Bevare mest mulig av uberørt natur.
  • Kanskje beskjær busker og trær for å få mer sol, utsikt eller fremkommelighet. Spør eier om lov. Husk å fjerne dette avfallet og lever det der kommunen har avfallsstasjoner.
  • Anlegg eventuelt enkle stier, dette kan også gjøres enkelt ved at man lager nye «tråkk» inn til et område.
  • Noen steder kan det være aktuelt å anlegge turveger, universelt utformet. Da er det oftest behov for en minigraver for å få vekk røtter og lage grøfter for å tørke opp. Deretter må det legges på fiberduk, bark og grus. Dette krever oftest en søknad i forkant, penger, arbeidskraft og samarbeid med kommune eller private aktører.
  • Sett opp skilt som indikerer stedets navn, husk å søke til eier om lov. Bruk stedsnavn eller navn som ofte barn og andre brukere benytter, f. eks «Eventyrskogen». Et skilt skaper identitet og viser at stedet benyttes.
  • Lete etter, bevare og markere eventuelle kulturminner (ruiner, steingard etc).
  • Sette opp en benk eller bord, tenk ulike samarbeidspartnere eller sponsor.
  • Lage grue og ildsted hvis det er brannsikkert, er vann i nærheten og kommunen gir tillatelse. Bruk kommunens standarder for utvikling av ildsteder.
  • Sette opp lavvo, lage enkle gapahuker eller grindabygg hvis det er ønskelig og det finnes økonomi til det. Ett permanent grindabygg krever som regel byggeløyve med alt det innebærer.
  • Grave grøfter hvis det er veldig fuktig og legge på pukk på flater i terrenget som skal brukes til f. eks samlingsplass for en skoleklasse eller barnegruppe. Dette krever ofte en søknad om tillatelse fra eier og krever penger eller sponsormidler.
  • Sette opp dyrefigurer i tre, troll eller annet som motiverer – ikke overdriv.
  • Sette opp «treningsapparater» utendørs hvis naturområdet egner seg for det og det ellers er hensiktsmessig.

Barna fikset sin egen park
Et eksempel fra avisen Fanaposten

Økonomi

Søk fylket, kommunen, private eller andre (tippemidler, folkehelsemidler, kulturminnemidler).

Bruke noe fra barnehagens eller skolens eget budsjett eller utfordre eierne.

Søke ulike fond.

 

Vedlikehold, hva kan det bestå i?

Klippe gress eller kanter i sesongen

Årlige beskjæringer av trær og fjerne dette avkappet

Ryddeaksjoner

Bruke områdene aktivt

Lage en strategi mot hærverk.

 

Arrangement

Vær kreativ og samarbeid om ulike typer arrangement. Her er nevnt noen:

Dugnader

Sankt Hans feiring

Bursdager

Avslutninger i barnehager og skoler

Lek og læring i barnehagen

Læringsaktiviteter i ulike skolefag

Friluftslivsaktiviteter i skole og fritid for alle aldersgrupper

Trening med naturen som gymsal

Turer, bærplukking, lunsj, middag eller kveldsmat ute

Orientering, natursti, turorientering etc

Turer og sosiale samlinger

Personalmøter

Foreldremøter

Planleggingsdager

Kurs i utepedagogikk

Workshop (faglige tema, uteskole, samarbeid, trivselsaktiviteter, etc)

 

Flipped classroom

For lærere: Spill inn små filmsnutter fra aktiviteter på de ulike områdene eller få tak i filmer som andre har laget. Filmene kan gjerne deles med elevene i forkant av en tur slik at elevene sammen med foreldre kan se området, få en forståelse av noe av det de skal gjøre.

For ledere og lærere: Filmene kan ses av lærere, SFO-ansatte eller barnehagelærere som arbeider sammen slik at de kan få en første kjennskap til stedene og få en mulighet til å vite hvor de kan gå med barna/elevene.

For eiere: Filmene kan brukes i møter med eiere som på den måten kan få tips om hvor lite som faktisk trengs for at barnehager og skoler skal ha andre arenaer enn klasserommet inne som lærings- og danningsarena.

Hundremeterskog3
Foto: Senter for nye medier, HiB

Hvorfor flytte undervisning og annen pedagogisk virksomhet til arenaer i skolens/barnehagens nærmiljø?

  • Involvere lokalsamfunn og nærmiljø ved å oppholde seg der
  • Lære lokalhistorie og formidle kunnskap
  • Ha variasjon i arbeidsmåter og metoder i barnehage og skole
  • Praktisere uteskole som arbeidsmåte i skolen
  • Gi varierte naturopplevelser og muligheter for nærfriluftsliv for ulike grupper mennesker i alle aldre
  • Skape naturfølelse og nærhet til ulike typer landskap til alle årstider og i all salgs vær
  • Gi muligheter for nærhet til elementer fra vår varierte natur og få egne konkrete erfaringer
  • Bidra til at barnehagebarn og elever kan bli glad i naturen og dermed ta vare på naturen, noe som er viktig mot en bærekraftig utvikling og miljøbevissthet
  • Opphold og forflytting utendørs gir muligheter for annen type samarbeid, kommunikasjon, og trening i å ta ansvar for seg selv, andre og utstyr
  • Legge til rette for tverrfaglig undervisning i skolen og tilpasset opplæring. Mange fag og tema kan trekkes inn, det gir muligheter for flerfaglige og tverrfaglige pedagogiske opplegg
  • Trekk inn samarbeidspartnere i lokalsamfunnet som ressurser (organisasjoner, privatpersoner, pensjonister eller andre)
  • Få frisk luft og legge til rette for varierte sanseinntrykk
  • Gi større muligheter for å bruke hele kroppen blant annet for helsens skyld
  • Gi muligheter for økt fysisk aktivitet og ulike typer lek som for eksempel kamplek eller konstruksjonslek, hyttebygging eller kunstprosjekter i naturen
  • Sanke fra naturens spiskammers og lage mat ute av det man finner til ulike årstider og på ulike steder
  • Lære manuelt kroppsarbeid og lære å bruke redskaper
  • Skape trivsel, glede, ha det morsomt, spennende og legge til rette for indre motivasjon
  • Stimulere nysgjerrigheten

Forankring i rammeplanens mål innen fagområdet Kropp, bevegelse og helse:

Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna (side 41-42):

  • Får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider.
  • Utvikler glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen

For å arbeide i retning av disse målene må personalet:

  • Vurdere hvordan nærmiljøet kan supplere barnehagens arealer til ulike årstider.

Referanser

Bagøien, T.E. & Storli, R. (2013). Lag en naturlekeplass – i barnehage og skole. Oslo: Gyldendal Norsk forlag.

Grahn, P., & Stigsdottir, U. K. (2010). The relation between perceived sensory dimensions of urban green and stress restoration. Landscape and urban Planning, 94, 254-275.

Jordet, A. N. (2010). Klasserommet utenfor: tilpasset opplæring I et utvidet læringsrom. Oslo: Cappelen Akademisk.

Hare, R., Bruun, K., Regnarsson, I., Bentsen, P, Sundahl, M., Randrup, T.B., Stigsdotter, U. & Mygind, E. (2010). Læringsmiljø Nærmiljø. I Skov & Landskap, København: København Universitet.

Helse- og Omsorgsdepartementet (2015). Meld.St.19 (2014-2015): Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter. Oslo: Departementene

Husqvarna Group (2013). Global green space Report 2013. Exploring our relationship to forest, parks and green gardens around the globe. Stockholm: Husqvarna Group (husqvarnagroup.com/media).

Kunnskapsdepartementet 82006). Læreplaner for kunnskapsløftet (K06). Fra www.udir.no