Forskning på betydningen av skolens fasiliteter for å fremme fysisk aktivitet

Skolen har en viktig rolle i å fremme fysisk aktivitet og bevegelsesglede blant barn og unge. Kroppsøvingstimer er én viktig kilde for å dekke det daglige behovet for 60 minutter fysiske aktivitet av moderat eller høy intensitet som helsedirektoratet anbefaler.
Se anbefalingene.

Det vil imidlertid ikke være mulig å dekke hele behovet kun gjennom kroppsøvingstimene, og skolene må derfor også finne andre muligheter for at elevene skal kunne være aktive i løpet av dagen. Flere nye studier peker på viktigheten av å skape et godt fysisk miljø i skolen, med fasiliteter inne og ute, som legger til rette for at barn og unge kan være i fysisk aktivitet når de er på skolen. Det er også viktig for skolen å ha en klar strategi for å fremme elevers interesse for å være fysisk aktive på skolen og å legge inn muligheter for å være fysisk aktive i løpet av skoledagen, også utenom kroppsøvingstimene.

 

Studier på elever i norske skoler

Ingrid_bilde4_bI en studie av Ellen Haug og medforfattere (2010) ved Universitetet i Bergen, så de på fysiske karakteristika i utemiljøet på skolen og fysisk aktivitet i skoletiden. De brukte data som ble samlet inn i 2004 fra 130 skoler og nesten 17.000 elever spredd over hele Norge som var med i prosjektet «Fysisk aktivitet og måltider i skolen». Her var både barneskoler, ungdomsskoler og kombinerte skoler inkludert i studien. Skolen rapporterte på hvilke fasiliteter de hadde i uteområdet på skolen og elevene rapporterte på nivå av daglig fysisk aktivitet. Undersøkelsen viste at gutter og jenter i ungdomsskolen hadde nesten tre ganger høyere sannsynlighet for å være fysisk aktiv i friminuttene dersom det var et større antall utendørsfasiliteter tilgjengelig i skolens uteområde, enn for de som hadde få fasiliteter tilgjengelig.

Tilsvarende resultater finner Haug og medforfattere (2011) også i en landsrepresentativ studie basert på den nasjonale undersøkelsen «Helsevaner blant skoleelever». Her har de sett på data fra 8. klassetrinnet med 1347 elever fra nærmere 70 skoler i Norge, basert på selvrapportering fra elever og rektorer ved skolene. Her fant de at elever fra skoler med mange fasiliteter hadde nesten fem ganger så høy sannsynlighet for å være fysisk aktive sammenliknet med elever fra skoler med færre fasiliteter. Det var i denne studien kontrollert for sosioøkonomisk status, kjønn og interesse for fysisk aktivitet.

Begge disse studiene konkluderer med at tiltak i skolen bør fokusere på det fysiske miljøet og fasiliteter for å fremme fysisk aktivitet, samt strategier for å øke elevers interesse for fysisk aktivitet i skolen.

Orginalartikler:
Haug, Torsheim, Sallis & Samdal (2010). Physical environmental characteristics associated with physical activity in school. Health Education Research, 25 (2).

Haug, Torsheim & Samdal (2008). Physical environmental characteristics and individual interests as correlates of physical activity in Norwegian secondary schools: The Health Behavior in School-Aged Children study (HBSC). International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 5 (47).

 

Barns aktivitet i skolegården

I to studier av Ingunn Fjørtoft og medforfattere (2009, 2010) ved Høgskolen i Telemark, ble barnas aktivitetsnivå i skolegården målt på en annen måte enn ved selvrapportering, nemlig ved å bruke GPS for å vise bevegelsesmønstre i skolegården og pulsklokke for si noe om intensiteten av aktiviteten. I den ene studien ble førsteklasseelever (til sammen 70 barn) ved to skoler med ulikt uteområde sammenliknet (Fjørtoft et al., 2009). Målet med studien var å se hvordan barna bruker skolegården i friminuttet og om den innbyr til fysisk aktivitet. Det ble funnet at asfaltert skolegård innbød til løping og fotball, og fremmet fysisk aktivitet for gutter i større grad enn for jenter. Den mer rurale skolegården innbød til lek og aktivitet i en liten skog, som var mer attraktivt for jenter enn for gutter. Data fra begge skolene viste at elevene hadde moderat til høy intensiv fysisk aktivitet halvparten av tiden i en periode på 40 minutter. I en tilsvarende studie så Fjørtoft og medforfattere (2010) på 14-åringer (til sammen 81 elever) ved to skoler. Ved bruk av GPS og pulsklokke også her, viste de at det var svært få elever som hadde moderat til høy intensiv fysisk aktivitet i løpet av storefriminuttet (kun 15 % av tiden), og at de tradisjonelle fasilitetene for fysisk aktivitet innbød i mindre grad til fysisk aktivitet hos ungdommene, bortsett fra et område rundt et håndballmål.  Det bør bemerkes at begge disse studiene hadde få deltakere, og resultatene baserer seg ikke på landsrepresentative data. Styrken ved studiene er imidlertid målemetoden, som muliggjør objektiv måling på utendørs fysisk aktivitet.

Orginalartikler:
Fjørtoft, I., Kristoffersen, B. and Sageie, J. 2009. Children in Schoolyards: Tracking Movement Patterns and Physical Activity using Global Positioning System and Heart Rate Monitoring. Landscape and Urban Planning, 93, 210-217.

Fjørtoft, I., Löfman, O., Halvorsen-Thorèn. 2010. Schoolyard Physical Activity in 14 years old Adolscents assessed by GPS and Heart rate monitoring anlysed in GIS. Scandinavian Journal of Public Health, 38 (Suppl 5): 28-37

 

Internasjonal review-artikkel

Ingrid_bilde2_bBåde undersøkelsene ved Universitetet i Bergen og ved Høgskolen i Telemark er inkludert i en internasjonal review-artikkel som ble publisert i 2012 (Ridgers et al., 2012). Denne artikkelen presenterer en systematisk gjennomgang og analyse av studier fra mange land som er gjort på fysisk aktivitet i friminuttene. Her er de fleste målene på fysisk aktivitet hos barn basert på objektive mål med bruk av akselerometer og/eller observasjon for flesteparten av studiene som er tatt med i review-artikkelen. Dette styrker funnene på sammenheng mellom fasiliteter og faktisk aktivitetsnivå blant elever. For studiene av elever på ungdomstrinnet som er inkludert i reviewen, er data i hovedsak basert på subjektiv selvrapportering, og forfatterne av artikkelen poengterer behovet for studier på ungdomsskoleelever som også inkluderer objektive mål på fysisk aktivitet for å få et mer nøyaktig bilde på aktivitetsnivået.

Konklusjonen, basert på funn fra 53 ulike studier, er blant annet at det å ha tilgjengelige fasiliteter i skolen, og det å identifisere måter å oppmuntre elevene til fysisk aktivitet, vil kunne øke nivået av fysisk aktivitet i friminuttene.

Orginalartikkel:
Ridgers et al. (2012). Physical activity during school recess. A systematic review. American Journal of Preventive Medicine, 43 (3).

 

Ny amerikansk forskning om fasiliteter og fysisk aktivitet i ungdomsskole og videregående skolerIngrid_bilde1_b

I en artikkel publisert 2014 fra universitetet i Michigan presenteres en undersøkelse av 46.000 elever fordelt på rundt 400 skoler i USA (Hood et al., 2014). Det ble her samlet inn nasjonalt representative data fra skoleledere og elever i ungdomsskole og videregående skole i perioden 2008/2009 til 2011/12. Skolelederne gav informasjon om utendørs- og innendørs-fasiliteter ved skolen og om de hadde lagt opp til pauser organisert for fysisk aktivitet i løpet av skoledagen. Elevene rapporterte på høyde, vekt og nivå av fysisk aktivitet.

Undersøkelsene viste at det var høyere aktivitetsnivå blant elever på skoler som hadde organiserte pauser for fysisk aktivitet i løpet av skoledagen. Blant ungdomsskoleelever med lav sosioøkonomisk bakgrunn fant de at der det var større mengde fasiliteter for både innendørs- og utendørsaktiviteter, hadde elevene lavere nivå av overvekt og fedme. Blant elever på videregående skole hadde større mengde fasiliteter inne og ute sammenheng med større sannsynlighet for moderat til høy fysisk aktivitet. Det er viktig å bemerke at dataene i denne studien er basert på selvrapport. En vet at jenter som har overvekt har en tendens til å underrapportere vekt og/eller høyde. En vet også at barns sporadiske aktivitetsmønster og deres kognitive fungering reduserer barns evne til nøyaktig å huske intensitet, frekvens og lengde for sitt eget aktivitetsnivå. Ofte er det også en tendens til at barn og unge underrapporterer moderat fysisk aktivitet og overrapporterer høy intensiv fysisk aktivitet. Målet på fysisk aktivitet brukt i denne studien har imidlertid vist seg å fungere bra for ungdommer i aldersgruppene representert her.

Forfatterne av artikkelen anbefaler skoler å holde vedlike og anskaffe nye fasiliteter for fysisk aktivitet der det er mulig, og at skolene legger opp til at elevene skal kunne bruke fasilitetene i løpet av skoledagen for å være fysisk aktiv. Dette kan ha stor betydning for barn og unges daglige aktivitetsnivå og for deres helse og trivsel.

Orginalartikkel:
Hood, Colabianchi, Terry-McElrath, O’Malley & Johnston (2014). Physical activity breaks and facilities in US Secondary school. Journal of School Health, 84 (11).

 

Rådgivningstjenesten for fysisk læringsmiljø i barnehage- og skoleanlegg

Rådgivningstjenesten for fysisk læringsmiljø i barnehage- og skoleanlegg er primært rettet mot beslutningstakere i kommunene og består blant annet av et nettsted som gir informasjon og faglig råd om utforming, planlegging, drift og bruk av barnehage- og skoleanlegg. Nettsiden gir også informasjon om lover og regelverk, og informasjon om relevant nasjonal og internasjonal forskning og utvikling på området. Nettsiden har et stort lenkebibliotek og mange gode eksempler på nye og rehabiliterte barnehage- og skoleanlegg fra hele landet. Rådgivningstjenesten har også en svartjeneste der det kan stilles faglige spørsmål på mail eller telefon til en rådgivergruppe som dekker alle relevante fagområder.

Les her på Rådgivningstjenestens nettsider om planlegging og gjennomføring av endringer i skolens og barnehagens utearealer.