I friminuttet

Å legge tilrette for et lengre friminutt midt på dagen er den vanligste måten å få til en mer fysisk aktiv skolehverdag for elever i grunnskolen. Her kan du lese om hvordan du kan bidra til økt friminuttaktivitet på din skole. Du finner også informasjon om verktøy og ressurser som er tilgjengelig for deg slik at du kan få dette til på en god måte.

Foto: Shutterstock

Strategier som kan bidra til økt fysisk aktivitet i friminuttet

Følgende strategier kan bidra til å økt fysisk aktivitet i friminuttet – og da særlig hvis en kombinerer flere av strategiene nedenfor:

  • Samarbeide med skolens foreldreutvalg om å oppgradere utearealet og å fornye skolens utstyr – f. eks. badminton rackets, bordtennis, bandymål, utesjakk, nye baller mm.
  • Gjøre utstyr lett tilgjengelig for elevene
  • Utnevne en lærer eller assistent til å fungere som aktivitetsansvarlig. Rollen kan gå på rundgang, og den aktivitetsansvarlige har ansvar for innkjøp av utstyr samt å sørge for nødvendig vedlikehold av utstyr
  • Opplæring av lærere og assistenter i aktivitetsledelse slik at de kan organisere og tilrettelegge for leker og konkurranser når de har inspeksjon. Eventuelt samarbeide med en ungdomsskole eller videregående skole i nærmiljøet om å tilby praksisplasser i aktivitetsledelse på barnetrinnet
  • Lærere og assistenter som selv deltar i leken inspirer elevene til å være mer aktive!
  • Skolegårdsoppmerking: f.eks. paradis, basketbane, spill og leker
  • Oppmerking av egen aktivitetssone. Aktivitetssoner kan bidra til at elevene deltar i fysisk aktivitet med høyere intensitet

Her kan du finne aktiviteter

Aktivitetskassen2Aktivitetskassen

Aktivitetskassen eies og drives av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Den inneholder aktiviteter og øvelser til nytte både for daglig fysisk aktivitet i skolen og i kroppsøvingsfaget, og hovedmålgruppe er ansatte i skolen. Her finner du mange aktiviteter som kan passe godt som friminuttaktiviteter.

aktivitetskassen.no

Trivselsprogrammet (TL)

For å legge til rette for økt aktivitet i friminuttet har mange norske skoler gått til innkjøp av Trivselsprogrammet. I skoleåret 2016/17 benytter over 1200 skoler i Norge (rundt tusen skoler), Sverige, Danmark og Island Trivselsprogrammet. I Norge er Trivselsprogrammet representert i alle landets fylker og i mer enn 160 kommuner. Effekten av Trivselsprogrammet er ikke evaluert av noen ekstern instans, men tilbakemeldingene fra brukerne er overveiende positive. Trivselsprogrammet er utformet etter en intensjon om at elevenes deltakelse i fysisk aktivitet skal ha en hensikt utover det å bedre deres fysiske helse.

 

Følgende mål for Trivselsprogrammet er formulert:

1) Fremme økt og mer variert aktivitet i storefriminuttene

2) Fremme økt trivsel på skolen

3) Legge til rette for at elever skal kunne bygge gode vennskapsrelasjoner

4) Forebygge konflikter og mobbing blant elever

5) Fremme verdier som inkludering, vennlighet og respekt

 

Skolene som abonnerer på Trivselsprogrammet betaler en viss sum i måneden (10 000 kr. for små skoler og 16 000 kr. for store skoler), og tilbake får de sportsutstyr, informasjonsmateriell, kurs og seminarer. Programmet gir opplæring til mobbefrie trivselsledere – dvs. elever som ikke mobber andre – som skal bidra til økt og mer variert fysisk aktivitet i friminuttet, bygge vennskap, hindre konflikter og gi inkluderende, vennlige og respektfulle elever. Mestringsfølelse, sosialt samvær, samhold og selvtillit er sentrale nøkkelord for arbeidet.

På barneskole velges trivselsledere på 4.-7. trinn gjennom en nominasjonsprosess som styres av lærer. Det holdes nominasjonsvalg av trivselsledere to ganger i året. Elevene stemmer anonymt på de i klassen som de mener er vennlige og respektfulle mot andre, og som aldri mobber. De kan stemme på flere, også seg selv. Resultatet fra valget skal aldri presenteres for elevene, det er kun til bruk for læreren. Læreren følger hovedsakelig resultatene fra valget, men har i visse tilfeller rett til å overstyre elevenes nominasjon. På ungdomstrinnet skriver elever som ønsker å være trivselsleder en søknad som vurderes av kontaktlærer og TL ansvarlig på skolen.

Kun elever som er mobbefrie og fungerer som gode og positive rollemodeller for andre elever, rekrutteres til å være trivselsledere. En periode som trivselsleder varer et halvt år av gangen, men kan utvides. Når nye elever er valgt, får de opplæring av ansatte i Trivselsprogrammet. Elevene lærer forskjellige aktiviteter og reflekterer over hvorfor akkurat de ble valgt til trivselsledere. Også lærerne på skolen med TL ansvar deltar på kurs for å lære om fysisk aktivitet, skjult mobbing, holdninger, og ikke minst for å delta i aktiviteten. Trivselsledere og ansvarlige TL lærere møtes hver andre uke for å analysere aktiviteten de siste ukene, og for å sette opp en plan for de neste to ukene. Noen aktiviteter videreføres, andre byttes ut.

Evaluering av Trivselsprogrammet

Trivselsprogrammet er Skandinavias største program for aktivitet og inkludering i barne- og ungdomsskolen. Programmet evalueres årlig av skolenes TL-ansvarlige, og i 2015 svarte 95% av TL-lærerne at de var enige eller svært enige i at programmet bidrar til at mange elever er fysisk aktive i storefriminuttet. 89% prosent mente at programmet fører til et lavere konfliktnivå blant elevene, 88% oppgav at TL bidrar til å redusere mobbing og 95% rapporterer at de er enige eller svært enige i at færre elever går alene i friminuttene etter innføringen av TL.

400 leker og aktiviteter fra inn- og utland:

Som medlem av trivselsprogrammet får alle trivselsledere på skolen tilgang på aktivitetsmanualer med over 400 leker og aktiviteter fra både inn- og utland.

Les mer om Trivselsprogrammet på programmets egne nettsider: trivselsleder.no

 

Relevant litteratur

Bilde rapport 1Utprøving og evaluering av modeller for fysisk aktivitet for elever i ungdomsskolen. Erfaringsoversikt. Rapport 1 Mhfa 2016.

Denne rapporten er basert på erfaringsbasert kunnskap om hvordan ungdomsskoler i Norge arbeider med fysisk aktivitet. Dette er data som er samlet inn og systematisert av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Den gir en beskrivelse av fire tilnærminger til hvordan skoler legger til rette for daglig fysisk aktivitet innenfor dagens gjeldende regelverk; 1) utvidet storefri, 2) interessebasert kroppsøving og bevegelsesglede, 3) fysisk aktivitet – FYSAK – som selvstendig fag integrert i skolens undervisningsplan og 4) aktiv læring. Det pekes også på individuelle og organisatoriske faktorer som ser ut til å være avgjørende for vellykket implementering og utvidet tid til fysisk aktivitet i skolenes hverdag.

Dansk Rapport1Fysisk aktivitet  – Læring, trivsel og sundhed i folkeskolen

I denne danske rapporten fra Vidensråd for Forebyggelse (2016) er den vitenskapelige litteraturen om effekten av fysisk aktivitet i skoleregi på læring, trivsel og helse blitt samlet. Barns fysiske aktivitet i skolen er her delt inn i seks kategorier; 1) aktive pauser/friminutt, 2) fysisk trening, 3) fysisk aktivitet integreret i undervisningen (fysisk aktiv læring), 4) kroppsøvingsfaget, 5) fri lek og 6) aktiv transport til og fra skolen. Rapporten avsluttes med en felles analyse av hvilke kategorier av fysisk aktivitet en med fordel kan prioritere i skolehverdagen. Rapporten er primært skrevet for lærere, skoleledelse og annet personell som arbeider med fysisk aktivitet i den danske skolen.