Aktivitetspauser

Aktivitetspauser er kortvarige fysiske aktiviteter i klasserommet som kan forbedre læringssituasjonen og gi elevene avbrekk fra stillesittende aktiviteter. På denne siden kan du lese om hvordan du kan få det til i ditt klasserom, eksempler på aktiviteter, og hvilke positive effekter dette kan ha for elevene dine.

Foto: Shutterstock

Hva er aktivitetspauser?

Aktivitetspauser er kortvarige aktiviteter i klasserommet som har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet og å forbedre læringssituasjonen. Med aktivitetspauser får elevene et avbrekk fra stillesittende atferd. Aktivitetene oppleves som morsomme og miljøskapende av både elever og lærere. I tillegg utfordrer aktiviteten hjernen og kan bedre konsentrasjonen. Aktivitetspauser krever lite forberedelse og utstyr.

Hvordan du kan gjennomføre aktivitetspauser

  • Gi korte, enkle beskjeder (eller bruk tidligere innlærte aktiviteter)
  • Lær elevene opp til å forflytte seg raskt, danne grupper, hente utstyr, forberede seg til en aktivitet, og returnere til læringsarbeidet når aktiviteten er avsluttet. Du kan for eksempel bli enig med klassen din om et signal som forteller elevene at de skal være stille og lytte til instruksjon fra deg. Eksempel:
    • «Løft en hånd i været», og elevene løfter en hånd opp i været.
    • «Klapp en gang», og elevene klapper.
    • «Tramp en gang», og elevene tramper med foten.
    • Deretter kan du lage ulike kombinasjoner – «gi meg tre klapp og ett tramp» – helt til alle elevene har oppmerksomheten rettet mot deg.
  • Tilrettelegg aktiviteten slik at alle elevene kan delta.
  • Velg aktiviteter som er interessante for både gutter og jenter.
  • Hvis elevene arbeider i grupper, vær bevisst på sammensetningen av elever slik at alle føler tilhørighet, og at de kan bidra inn i gruppens felles arbeid.
  • Velg aktiviteter som er gjennomførbare på et begrenset areal.
  • Bruk musikk.
  • Sett av begrenset tid til aktiviteten før du begynner, og hold fast ved dette.
  • Sørg for at alle elevene forstår hva de skal gjøre før aktiviteten settes i gang.
  • Vær positiv og tålmodig, og husk at klassen kan trenge noe tid før alle elevene føler seg trygge og utrykker begeistring for metoden.
  • Det kan også være hensiktsmessig å samarbeid med kroppsøvingslærer om innarbeiding av enkelte aktiviteter og rutiner i kroppsøving, slik at elevene er fortrolige med dette før aktiviteten tas i bruk i klasserommet.

 

Eksempler på aktivitetspauser

Aktivitetene som beskrives nedenfor kan enten gjennomføres enkeltvis eller settes sammen til et lengre avbrekk.

Repetisjonsquiz alternativ 1

Lærer utvikler et sett med sant- / usant-spørsmål, knyttet til et tema som klassen har gjennomgått og som skal repeteres. En vegg i klasserommet dedikeres til «sant-veggen» og en til «usant-veggen». Etter at lærer har stilt et repetisjonsspørsmål, forflytter elevene seg til den veggen de mener er riktig. Når alle elevene har valgt en vegg, besvarer lærer spørsmålet. Elevene står ved valgt vegg, mens lærer stiller neste spørsmål. Alternativt utvikles fire svaralternativ til hvert spørsmål, og alle veggene i klasserommet tas i bruk.

Repetisjonsquiz alternativ 2

Lærer utvikler et sett med spørsmål. Til hvert spørsmål utvikles tre svaralternativ: A, B eller C. Hver bokstav tilegnes en posisjon. Lærer stiller spørsmål, og elevene svarer på spørsmålet ved å hoppe tre ganger og lande i den posisjonen som representerer det riktige svaralternativet etter det fjerde hoppet. Svaralternativ A kan for eksempel være at elevene skal stå i knebøy. Svaralternativ B kan være å stå i telemarkstil med en fot foran den andre, mens svaralternativ C kan være å stå på en fot. Når lærer har stilt et spørsmål og lest opp svaralternativene, hopper elevene tre ganger før de på det fjerde hoppet lander i den posisjonen som representerer det riktige svaret.

Matematikk

Lærer deler elevene inn i grupper med fire elever, og gir hver gruppe en terning. Elevene triller terningen på tur, og identifiserer tallet på terningen som enten oddetall eller partall. Hvert tall er knyttet til en aktivitet, f.eks. 1) tre armhevinger, 2) tre kneløft, 3) tre knebøy 4) tre sit ups, 5) tre rulle med armene, og 6) tre sprellemannhopp (Jumping Jacks). Øvelsen kan gjøres mer komplisert ved at partall ganges med to og oddetall med tre.

«Walk & Talk» 5 minutter

Del elevene inn i grupper på to eller tre elever. Elevene får i oppgave å gå en kort runde i skolens nærmiljø mens de diskuterer et oppgitt emne. Når elevene kommer tilbake til klasserommet, legger en elev fra hver gruppe frem hovedpunktene fra diskusjonen i gruppen. «Walk & Talk» egner seg godt i samfunnsfag, norsk, RLE og engelsk.

 

Her kan du finne aktiviteter

ask5minutterASK-basen

ASK-basen er utviklet gjennom ASK-prosjektet ved Høgskolen i Sogn og Fjordane (nå Høgskulen på Vestlandet, campus Sogndal). Her finner du mange ideer til aktivitetspauser eller «5-minuttaren».

Askbasen.no

Hvilke effekter kan elevene få av aktivitetspauser?

Studier fra USA har vist at aktivitetspauser, eller såkalte «brain breaks»,  forbedrer elevers konsentrasjon. Aktivitetspauser kan ha særlig god effekt på elever som er urolige og ukonsentrerte. Forskningen fra USA indikerer at aktivitetspauser kan bidra til at elever oppnår bedre resultat på standardiserte tester. Aktivitetspauser kan for eksempel brukes for å roe ned elevene i forkant av en prøve. Det kan også brukes for å motivere til innsats og konsentrasjon i den krevende timen etter matpause og storefri. Aktivitetspauser er også utviklet for å gjøre det enklere for elever å skifte fokus mellom ulike fag og arbeidsoppgaver, og kan hjelpe med å komme i gang med en ny læringsaktivitet. Kanskje aktivitetspauser kan integreres som en naturlig del av undervisningen på din skole?

 

Relevant litteratur